![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Si_Gabbor_funeral_stele_Louvre_AO3027.jpg/640px-Si_Gabbor_funeral_stele_Louvre_AO3027.jpg&w=640&q=50)
Arameere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arameere (arameisk/syrisk: ܐܪܡܝܐ , Ārāmāye) var en vestsemittisk folkegruppe som var dels nomader og dels pastoralister (sau- eller fedrift) som levde i øvrige Mesopotamia (bibelske Aram) i løpet av den sene bronsealder og jernalder. Arameere hadde aldri et forent rike, men var delt i uavhengige kongedømmer over hele Midtøsten og vestlige Asia. Etter bronsealderens sammenbrudd ble deres politiske innflytelse begrenset til et antall syrisk-hettittiske stater som til sist ble helt og holdent absorbert i det nyassyriske rike i løpet av 700-tallet f.Kr.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3a/Si_Gabbor_funeral_stele_Louvre_AO3027.jpg/640px-Si_Gabbor_funeral_stele_Louvre_AO3027.jpg)
I kontrast kom deres språk, gammelarameisk, til å bli lingua franca, fellesspråk, for hele den fruktbare halvmåne og i senantikken utviklet det seg til de litterære språkene gammelsyrisk og mandeisk. Forskere har til og med benyttet begrepet «aramaisasjon» for prosessen hvor de assyrisk-babylonske folkene ble arameisktalende i løpet av den senere jernalder.[1]