Arne Sucksdorff
From Wikipedia, the free encyclopedia
Arne Edvard Sucksdorff (født 3. februar 1917 i Stockholm, død 4. mai 2001 i Stockholm) var en svensk regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmer.
Arne Sucksdorff | |||
---|---|---|---|
Født | 3. feb. 1917[1][2][3][4] Gustav Vasa församling[2] | ||
Død | 4. mai 2001[1][3][4][5] (84 år) Oscars församling[2] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, fotograf, filmklipper, regissør, produsent | ||
Ektefelle | Astrid Bergman Sucksdorff (1953–1965)[2] | ||
Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
Utmerkelser | Guldbaggen for beste regi (1965) (for: Mitt hjem er Copacabana)[7] |
Sucksdorff studerte til å bli fotograf i Berlin. Etter fullførte studier vant han flere fotokonkurranser. Han filmdebuterte med levende bilder i 1938. Han ble den første svensken noensinne som ble tildelt en Oscarpris; prisen fikk han for kortfilmen Människor i stad i 1947. Sucksdorff flyttet til Brasil på midten av 1960-tallet, der han i 1965 laget filmen Mitt hem är Cobacabana, som han senere vant prisen Guldbagge for. Han var gift med Astrid Bergman Sucksdorff i perioden 1951–1964.
Hans navn er også kjent for sin tilknytning til Palmemordet, etter at han ble frastjålet en revolver i 1977 som senere har blitt mistenkt som drapsvåpenet som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Revolveren har fått kallenavnet «Sucksdorffsrevolveren».
Som dokumentarfilmskaper var Sucksdorff kjent for å iscenesette filmene sine. Dette innebar for eksempel at han i En kluven värld fra 1948 puttet de tilsynelatende ville dyrene i et studio og lot reven i filmen drepe kaninen. I tillegg var han kjent for å legge til ikke-diegetisk musikk for å skape en bestemt stemning, og ved hjelp av en narratør fortelle seeren hva kampen mellom dyrene betød. I likhet med John Flaherty fulgte Sucksdorff derfor en tradisjon der man reformidler og pynter på virkeligheten istedenfor å vise den slik den er.