Arnhem
hovedstad i provinsen Gelderland From Wikipedia, the free encyclopedia
Arnhem (nedersaksisk: Ernem) er hovedstad i provinsen Gelderland. Arnhem ligger ved elven Nederrijn. Arnhem har 156 600 innbyggere (per 2017), og er dermed en av de 15 største byer i Nederland.
| Arnhem | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| 51°59′N 5°55′Ø | |||||
| Land |  Nederland | ||||
| Provins | Gelderland | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Ligger ved | |||||
| Grunnlagt | 1233 (Julian) | ||||
| Adm. senter | Arnhem | ||||
| Postnummer | 6800–6846 | ||||
| Retningsnummer | 026 | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 101.54 [1] km² 97.99 km² 3,55 km² | ||||
| Vannfylt arealandel | 3,33 % | ||||
| Befolkning | 164 096 (31. januar 2022[2]) | ||||
| Bef.tetthet | 1 616,23 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 75 856 | ||||
| Høyde o.h. | 13 meter | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Ahmed Marcouch (2017) | ||||
 Arnhem 51°59′00″N 5°55′00″Ø | |||||
Byen fikk i 1233 bystatus av Otto II av Gelre, greve av Zutphen. Dokumentet finnes fortsatt og oppbevares i Duivelshuis ('djevelhuset') som nå er del av rådhuset.
Arnhem ble ikke bygget ved Rhinens bredder, men på jordene som lå høyere opp. Arnhem ble etablert der veien mellom Nijmegen og Utrecht/Zutphen delte seg. Syv bekker leverte vann til byen. Først når Rhinens løp ble endret av Arnhems innbyggere rundt 1500 havnet Arnhem ved elvens bredder. Byen vokste og hadde på 1400-tallet cirka 4 000 innbyggere; det ble bygget murer og tårn til forsvar for byen.
I 1850 var det 9 000 innbyggere i Arnhem. På 1800-tallet ble områdene rundt Arnhem og Nijmegen veldig populære blant det etablerte borgerskapet. De flyttet fra vesten til østen av landet, og kreerte av Arnhem en by med en utstråling av elite. Arnhem ble også kalt «Østens Hage» i denne perioden. Da veksten stagnerte noe, ble det anlagt parker for å trekke turister. Sammen med byen Apeldoorn har Arnhem fortsatt kallenavnet «Parkby».
Også etter krigen ble byen med mye flid bygget opp på nytt, og er nå et levende sentrum av aktiviteter. Byen utvides stadig; for øyeblikket bygges det en ny bydel, Schuytgraaf, med 6 500 boliger.
Arnhem har som siste by i Nederland et trolleybuss-system for offentlig transport.
Byen ble hardt skadet under andre verdenskrig. Slaget om Arnhem (september 1944) er historien om polske og britiske fallskjermsoldater som ble droppet bak de tyske linjene med den hensikt å erobre Rhinbroen uskadd. Herfra kommer uttrykket «en bro for langt». Den britiske oberstløytnanten John Frost klarte å erobre broen, men den britiske andre armeen lot vente på seg, og slaget om Arnhem var tapt. Tyskerne var redde for en gjentagelse, og den 24. september ble alle 95 000 innbyggere tvunget til å forlate byen. Da de etter krigen vendte tilbake, viste det seg at hele byen var ødelagt og plyndret. Mange bygninger i den gamle bykjernen, blant annet Eusebiuskirken, var lagt i grus.
Rhinbroen ble på 16. september 1978 omdøpt til John Frost-broen. Det finnes et minnesmerke fra slaget ved broen.
Slaget om Arnhem (og Operation Market Garden) er beskrevet i boken A Bridge Too Far (1974), skrevet av Cornelius Ryan. Boken ble i 1977 filmet med Richard Attenborough som regissør. Broscenene i filmen er dog ikke filmet ved Arnhem, men ved Deventer, som har samme type bro.
- Hendrik Antoon Lorentz, matematiker og fysiker, nobelprisvinner i fysikk 1902
- Burgers Zoo, dyrepark og safari
- Kulturhistorisk museum (Arnhem), friluftsmuseum (Schelmseweg 89)
- Nederlands Watermuseum, vannmuseum (Zijpendaalseweg 26 – 28)
- Museum voor Moderne Kunst Arnhem, Museum for moderne kunst (Utrechtseweg 87)
- Eusebiuskerk (Kerkplein 1)
- Park Sonsbeek (Sonsbeeksingel, Zijpendaalseweg)
- Park en Kasteel (slott) Zijpendaal (Zijpendaalseweg)
- 39 Historiske kjellere fra 1400-1600-tallet (Rijnstraat)
- Bronbeek (Velperweg 147)
- Arnhems Oorlogsmuseum 40-45, Krigsmuseum (Kemperbergerweg 780)
Kleine Oord.
Nederrijn med kirketårnet til Eusebiuskirken.
John Frost-broen.
_03.jpg)
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
