Bonsai
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bonsai er kunsten å dyrke miniatyrtrær i potte. Ordet bonsai (盆栽) er japansk, og betyr tre-i-potte. Bonsaier er på størrelse med vanlige potteplanter, men har proporsjoner som et vanlig tre.[1]
Bonsaikunsten oppsto for mer enn to tusen år siden, i Kina. I Kina heter den 'Penjing (kinesisk: 盆景; pinyin: Pén jǐng). Den kom til Japan først i det 6. århundre, sammen med buddhismen. Herfra har kunsten spredt seg videre utover hele verden.[2]
En bonsai regnes gjerne for å være et levende kunstverk. Det finnes museer som stiller ut bonsaier i både Japan, Amerika og Marbella, Spania. De eldste fortsatt levende bonsaier sies å være nær 800 år gamle.
Som for annen østlig kunst, er også den japanske bonsai ikke bare et sett med dyrkingsoperasjoner av et miniatyrtre i potte. Det er også en hel filosofi, om rettferdighet, klokskap, hjertevarme og hensynsfullhet. Det er svært vanskelig for et menneske utenfor Japan å forstå den japanske filosofi, men for å oppnå suksess er det likevel nødvendig å i det minste behandle bonsaien seriøst, og vise den maksimalt med kjærlighet og oppmerksomhet. Med riktig og omsorgsfull dyrking kan den leve i århundrer.
Tradisjonell bonsai må tilfredsstille disse krav:
- Stammen skal være kraftig, og den øvre del av rotsystemet skal være synlig.
- Grenenes linjer skal være klare og skarpe.
- Stamme og grener presenterer treets skjelett, og de skal være godt synlige gjennom bladverket.
- Bonsaien skal ligne et tre av samme art som vokser i naturlige omgivelser.
- Potten skal ha enkel form og ikke ha iøynefallende farge.
- Treet og potten skal være i samsvar med hverandre.