Bosnjaker
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bosnjaker (bosnisk: Bošnjaci) er et folkeslag som hovedsakelig bor i Bosnia-Hercegovina og i Sandžak-regionen i Serbia. De er etterkommere av sør-slavere bosatt i kongedømmet Bosnia som konverterte til islam. De kalte seg selv Gode Bosniere (gammelbosnisk: Dobri Bošjani). De har sitt navn fra Bosnia, den største og mest innflytelsesrike delen av den nåværende staten Bosnia-Hercegovina. Religiøst sett er den største delen av dette folkeslaget sunnimuslimer.
Bosnjaker | |||
---|---|---|---|
cirka 4 000 000 () | |||
Områder med stor befolkning | |||
Tyrkia | ca. 2 000 000 | ||
USA | ca. 300 000 | ||
Serbia | 153 801 | ||
Montenegro | 53 605 | ||
Canada | ca. 50 000 | ||
Kosovo | ca. 27 533 | ||
Kroatia | 24 131 | ||
Slovenia | 21 542 | ||
Danmark | 21 000 | ||
Nord-Makedonia | 17 018 | ||
Australia | 14 620 | ||
Religion | |||
islam, sunniislam | |||
I dag bor de fleste bosnjaker i nettopp Bosnia-Hercegovina, men det er også bosetninger sør i Serbia (spesielt Novi Pazar) og i Kosovo, Nord-Makedonia og andre deler av det tidligere Jugoslavia.
Historisk sett er bosnjakene assosiert med regionene Bosanska Krajina, Bosnia, Hercegovina, Podrinje og Sandžak. Nå til dags bor de fleste bosnjaker i storbyene Sarajevo, Tuzla, Zenica, Mostar og området Cazinska Kraijna. Krigene i det tidligere Jugoslavia har fordrevet mange fra sitt opprinnelige bosted.
Ikke alle bosnjaker er muslimer, og det er flere muslimske grupperinger i Bosnia-Hercegovina som ikke er bosnjaker, blant andre goranere og pomakere som begge også er av sørslavisk herkomst. I tillegg bor det også albanere, tyrkere og sigøynere i Bosnia.