Bredgade (København)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Bredgade i København, tidligere også kalt Norgesgade, er hovedferdselsåren i Frederiksstaden og strekker seg knapt en kilometerfra Kongens Nytorv til krysset ved Esplanaden og Grønningen.
Bredgade | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Bredgade | ||
Land | Danmark | ||
Strøk | Frederiksstaden i Indre by | ||
Kommune | Københavns kommune | ||
Navnebakgrunn | På slutten av 1500-tallet var den blitt den bredeste ferdselsåren utenfor Østerport. | ||
Tilstøtende | Kongens Nytorv, Palægade, Sankt Annæ Passage, Sankt Annæ Plads, Dronningens Tværgade, Frederiksgade, Fredericiagade og Esplanaden | ||
| |||
Bredgade 55°41′02″N 12°35′24″Ø | |||
Opprinnelig var gaten en middelaldersk krøttersti hvor kyrne ble drevet, men på slutten av 1500-tallet var det blitt den bredeste ferdselsåren utenfor Østerport, som lå ved enden av Østergade tidligere - derav navnet Bredgade. Rundt gaten lå det på dette tidspunkt primært store haver med små hus - man var virkelig utenfor byen. Da man på 1600-tallet etablerte det «nye» København mellom Kongens Nytorv og Kastellet og samtidig la om Østervold, endret man navnet til Norgesgade. I tillegg til å minne om den nordlige danske besittelsen lød det også langt mer fornemt enn uttalen av navnet «Bre’gade».[1]
I perioden rundt 1750 opplevde gaten en stor byggeboom, hvor særlig hoffbyggmester Nicolai Eigtved satte et tydelig preg på bebyggelsen. Gaten ble en viktig del av aksene i den nyanlagte Frederiksstad hvor Amalienborg slottsplass var sentrum. Vakre paléer skjøt opp, f.eks. Det Berckentinske palé, Dehns palé og Bernstorffs palé. Da Esplanaden ble anlagt i 1780-årene fikk gaten et klart fasjonabelt preg.
I mer enn 200 år forsøkte man å få Københavns innbyggere til å si «Norgesgade», men det lyktes aldri. Derfor endret man det offisielle navnet tilbake til Bredgade i 1877.[1]