Buldring
From Wikipedia, the free encyclopedia
Buldring (fra engelsk boulder, «stor stein») er klatring uten tau på store steiner eller lavere klippevegger, eller kunstige formasjoner laget for å ligne slike. Buldring er klatring i sin mest tilgjengelige og tilnærmet reneste form, og kan i utgangspunktet gjøres relativt trygt alene og uten spesialutstyr. Det er likevel vanlig å benytte klatresko og kalk, i tillegg til en spesiallaget matte («crash pad») på bakken for å dempe støtet ved fall.[1][2][3]
Buldring er en sport i seg selv, men brukes også som en effektiv form for trening for klatring med tau. Ulikt klatring med tau, hvor man definerer veien opp som en «rute», snakker man i buldring om «problemer» eller «buldreproblemer». Tidligere kalte man det gjerne «nøtteklatring» (å klatre, eller løse, en vanskelig «nøtt», på samme måte som man løser et «problem»), styrkeklatring eller kortklatring.[4] Buldring fokuserer på høy ytelse og de enkelte bevegelsene, fremfor utholdenhet som i større grad kreves i sportsklatring.