Carl Jacob Burckhardt
sveitsisk diplomat / From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Jacob Burckhardt (født 10. september 1891 i Basel, død 3. mars 1974 i Vinzel i kantonen Waadt) var en sveitsisk diplomat, forfatter og historiker. Hans litterære hovedverk var hans biografi over Richelieu i tre bind, publisert mellom 1935 og 1967. I 1937 ble han Folkeforbundets høykommissær for Fristaden Danzig. Mellom 1944 og 1948 var han president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Han var samtidig virksom blant annet som sveitsisk gesandt i Paris.
Kjappe fakta Født, Død ...
Carl Jacob Burckhardt | |||
---|---|---|---|
Født | 10. sep. 1891[1][2][3][4] Basel[5] | ||
Død | 3. mars 1974[1][2][3][4] (82 år) Vinzel | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, historiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Basel | ||
Ektefelle | Elisabeth Burckhardt[6] | ||
Far | Carl Christoph Burckhardt | ||
Søsken | Theodora von der Mühll | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Gravlagt | Cemetery of Vinzel | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
De tyske bokhandlernes fredspris (1954)[7] Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1949) Willibald-Pirckheimer-Medaille (1958) Honorary citizen of Lübeck (1950) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1959) | ||
Lukk
Burckhardt ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.