Corfitz Ulfeldt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Corfitz Ulfeldt (født 10. juli 1606, død mellom 14. og 20. februar 1664) var en dansk adelsmann og politiker. Han var sønn av rikskansler Jakob Ulfeldt og Birgitte Brockenhuus. Han ble dømt til døden in absentia.
Corfitz Ulfeldt | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juli 1606 Hagenskov slott ved Assens | ||
Død | Mellom 14. og 20. februar 1664 i en båt på Rhinen | ||
Beskjeftigelse | Rikshovmester | ||
Ektefelle | Leonora Christina Ulfeldt | ||
Far | Jacob Ulfeldt | ||
Mor | Birgitte Lauridsdatter Brockenhuus til Urup[1] | ||
Barn | Leo Ulfeldt Leonora Sophie Ulfeldt[1] Christian Ulfeldt | ||
Nasjonalitet | Dansk | ||
Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen | ||
Våpenskjold | |||
Ulfeldt var elev ved Herlufsholm skole i perioden 1613–1617. I 1618 ble han sendt på dannelsesreise til flere europeiske land sammen med fem av sine brødre. Han var immatrikulert ved universitetet i Padova i 1628–1629, hvor han studerte hos venetianeren Cesare Cremonini.
Tilbake i Danmark ble han i desember 1629 utnevnt til hoffjunker og i 1630 til kammerjunker hos Christian IV. Som kammerjunker var det hans ansvar å tilrettelegge kongens hverdag.
23 år gammel ble han forlovet med den 9–årige Leonora Christina som var datter av Christian IV og hans ektefelle til venstre hånd; Kirsten Munk. Ekteskapet kom i stand på bakgrunn av Christian IVs langsiktige strategi når det gjaldt ønsket om å kunne demme opp for riksrådets makt. Han sørget for å få døtrene han hadde med Kirsten Munk gift med sønner fra høyadelen for på denne måten å danne en lojal adelsfraksjon. Ulfeldt og Leonora Christina giftet seg først 9. oktober 1636.