De eleusinske mysterier
From Wikipedia, the free encyclopedia
De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter. Kulten hadde sin base i Eleusis, en by som i antikken lå rundt 20 km nordvest for Athen, og var en mysteriereligion basert på hemmelige innvielsesritualer som ble feiret hvert år i antikken. Disse festivalene ble betraktet som en av de viktigste. Selve kulthandlingere i Eleusis var hemmelige, og man vet derfor i dag ikke med sikkerhet hva de innebar. Ordet «mysterium» finnes også på norsk og kommer av det greske ordet mystes, «innvidd», av myein, «lukke øyne og munn», Mysterion er således forbundet med det lukkede og det hemmelige.[1]
Det er anerkjent at grunnlaget for mysteriene var utviklet fra en eldre jordbrukskult som antagelig går tilbake til mykensk tid (ca. 1600-1100 f.Kr.) og der antatt at kulten rundt Demeter ble etablert en gang rundt 1500 f.Kr.[2] Ideen om udødelighet som å opptrådt i synkretiske religioner som ble introdusert i senantikken.[3]
Mysteriene representerte myten om Persefones bortførelse fra sin mor Demeter av guden av dødsriket, Hades, i en syklus med tre faser; nedstigning (tapet), søken og oppstigning, hvor hovedtemaet er Persefones oppstigning og gjenforeningen med hennes mor. Mysteriene ble en betydelig festival i løpet av den hellenistiske tiden, og den spredde seg senere til Romerriket.[4] Navnet på byen, Eleusís, synes å ha før-greske røtter og er sannsynligvis knyttet til Elysion og gudinnen Eileithyia.[5]