Den sino-vietnamesiske krig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den sino-vietnamesiske krig (vietnamesisk: Chiến tranh biên giới Việt-Trung, kinesisk: 对越自卫反击战, pinyin: Duì yuè zìwèi fǎnjī zhàn) var en krig mellom Folkerepublikken Kina og Vietnam i 1979. Foranledningen var at Vietnam tidigere hadde invadert Kambodsja og styrtet Røde Khmer fra makten. Kina invaderte Vietnam og truet med å erobre hovedstaden Hanoi. De ble møtt av hard motstand fra vietnamesiske styrker og kineserne slo retrett etter noen ukers kamphandlinger. Kinas offisielle forklaring er at man hadde ment å «gi Vietnam en lærepenge». Sovjetunionen og de fleste andre Warszawapaktslandene uttrykte sin støtte til Vietnam, men uten å gripe inn.
Den sino-vietnamesiske krig | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den tredje indokinesiske krig | |||||||||
| |||||||||
Stridende parter | |||||||||
Kommandanter og ledere | |||||||||
Lê Duẩn Phạm Văn Đồng Văn Tiến Dũng | Deng Xiaoping Yang Dezhi Xu Shiyou | ||||||||
Styrker | |||||||||
60 000 regulære 150 000 militser | 300 000 tropper 400 stridsvogner[1] | ||||||||
Tap | |||||||||
Hoover Institution: 20 000 døde 32 000 skadet 185 stridsvogner ødelagt Ifølge Vietnam: 10 000 sivile døde[2] | Vestlige kilder:[1] 25 000 døde 37 000 skadet 420 stridsvogner ødelagt Kinesiske kilder:[3] 6900 soldater døde 15 000 skadet |
Krigen anses som et sjeldent eksempel på at den sterkeste parten, her Kina, kastet bort sine fordeler. Kulturrevolusjonen førte til store problemer i den kinesiske hæren, som stort sett benyttet seg av menneskelige bølger i krigen. I etterkant ble det gjennomført en modernisering av den kinesiske hæren.[4]