Dong Biwu
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dong Biwu (kinesisk: 董必武, pinyin: Dǒng Bìwǔ; Wade–Giles: Tung Pi-wu, født 1886 i Huanggang i Hubei i Kina, død 2. april 1975) var en kinesisk kommunistisk politisk leder i Mao Zedongs maktperiode i Folkerepublikken Kina.
Dong Biwu | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1886[1] Hong'an | ||
Død | 2. apr. 1975[2][1] (89 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker, dommer | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Nihon-universitetet Sun Yat-sen-universitetet i Moskva | ||
Barn | Dong Lianghui | ||
Parti | Kinas kommunistparti Tongmenghui | ||
Nasjonalitet | Kina Kina Republikken Kina | ||
Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
I tiden i Yan'an i 1940-årene ble han sammen med Wu Yuzhang, Lin Boqu, Xu Teli og Xie Juezai medregnet blant «de fem rangeldste» (kinesisk: 延安五老; pinyin: Yánān Wǔ Lǎo) genannt.[3] Han var leder av Den sentrale partiskole og senere president for det kommunistiske Kinas eksekutivkomite fra 1948 til 1949, leder for Kinas høyesterett fra 1954 til 1959, og fungerende president fra 1968 til 17. januar 1975, da Zhu De overtok.
Han også visepresident for Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1975, sammen med Song Qingling.
Dong var medlem av Politbyrået fra 1945 til 1975.