Eidsivatinget
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eidsivatinget (norrønt: Heiðsævisþing) ble holdt på Eidsvoll.
Eidsivatinget skal ha blitt opprettet av kong Olav Haraldsson (den hellige), som var norsk konge fra 1015 til 1028.[1][2] De lokale tingene som tidligere hadde vært, ble under Olav flyttet til Eidsvoll, og det var han som gav området den avgrensingen det senere hadde.[3] Lagtinget omfattet Opplandene, altså det indre Østlandet.[4]
Eidsivatingloven var den loven som ble brukt på Eidsivatinget. De østlandske tingordningene (Eidsivatinget og Borgartinget) er dårligere kjent enn tinget på Vestlandet (Gulatinget), fordi lovtekstene stort sett har gått tapt.[5] Det er kun kristenrettene som er bevart.[6] Man antar imidlertid at noen avsnitt i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 hadde sitt opphav i en østnorsk lovbok, som kan ha vært Eidsivatingloven. Lagtingssammenkomstene på Eidsvoll opphørte i årene 1619- 1620, det ble da nytt valg av lagmenn i Oslo og Hamar.
Eidsivatingloven kan ha blitt nedskrevet på 1100-tallet, men er i tilfelle senere gått tapt.