Emil Smith
From Wikipedia, the free encyclopedia
Emil Smith (født 7. mai 1887, død 16. mai 1957) var en norsk historiker og professor i klassisk filologi ved universitetet i Oslo. Foruten flere bøker om gresk og romersk historie skrev han den populære boken Disse fjerne år (1936), en vidtfavnende skildring av Norge i de siste tiårene før første verdenskrig, slik Smith kjente dem fra sin egen barndom og ungdom. 1954–55 bodde han i Hellas, og sendte reisebrev derfra til Dagbladet. Disse ble utgitt i bokform som Sol og søyler: lykkelige dager i Hellas i 1955.
Emil Smith | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mai 1887 | ||
Død | 16. mai 1957 (70 år) | ||
Beskjeftigelse | Historiker | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Han var sønn av kriminaldommer Hjalmar Smith (1857–1928) og Johanna Ovidia Fredrikke Ellefsen (1864–1947). Han var første gang gift (fra 1916) med stud.philol. Alfhild Marie Frost (1889–1921), datter av kongelig fullmektig Diderik Cappelen Frost, og andre gang (fra 1924) med cand.mag. Ragna Rogstad (1897–1960), datter av rektor Trond Rogstad.[1] Smith ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening, etter at Margarete Bonnevie hadde blitt ny leder i 1936.[2]