Enver Hoxha
albansk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Enver Halil Hoxha (uttales hådsja) (1908–1985) var en albansk kommunistisk statsmann. Han var Albanias statsleder fra den andre verdenskrigs sluttfase og til sin død i 1985, som generalsekretær i Arbeidets parti, leder for massebevegelsen Den demokratiske front og øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Enver Hoxha var den lengst sittende statslederen i Øst-Europa under den kalde krigen.
Enver Hoxha | |||
---|---|---|---|
Født | 16. okt. 1908[1][2][3][4] Gjirokastër[5][6] | ||
Død | 11. apr. 1985[1][2][7][8] (76 år) Tirana[9] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | 8 oppføringer
Universitetet i Paris, Sorbonne
Université libre de Bruxelles Université de Montpellier Institutt for marxisme-leninismen under Sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti Det statlige lingvistikkuniversitet i Moskva Université libre de Bruxelles Kommunistisk universitet for Østens arbeidere Albanian National Lyceum | ||
Ektefelle | Nexhmije Hoxha | ||
Barn | Ilir Hoxha | ||
Parti | Parti communiste français Belgias kommunistiske parti Arbeidets parti | ||
Nasjonalitet | Albania | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Helt av Albania
Nasjonalhelt av Jugoslavia Leninordenen 1. klasse av Suvorovordenen Nasjonalheltens orden Order of Skanderbeg | ||
Generalsekretær i Arbeidets parti | |||
mars 1943–11. april 1985 | |||
Etterfølger | Ramiz Alia | ||
Formann i Albanias ministerråd | |||
22. oktober 1944–19. juli 1954 | |||
Forgjenger | Ibrahim Biçakçiu | ||
Etterfølger | Mehmet Shehu | ||
Signatur | |||
Han ledet de albanske partisanene mens landet var okkupert av italienerne og tyskerne. Etter krigen etablerte han et diktatur etter stalinistisk modell. Hoxha satte seg fore å omskape et tradisjonsbundet jordbrukssamfunn til et ateistisk industrisamfunn. Hoxhas regime henrettet minst 5 000–6 000 politiske fanger,[10][11] og har blitt holdt ansvarlig for opptil 100 000 dødsfall som følge av tortur, mishandling og likvidasjoner.[12]
Hoxha var svært mistroisk til nabostatene på Balkan og de såkalte revisjonistiske kommuniststatene. Han fryktet stadig en invasjon fra Jugoslavia eller Sovjetunionen. Etter det kinesisk-sovjetiske bruddet i 1960-årene valgte Albania å tre ut av Warszawapakten og tilnærme seg Kina. Da Kina brøt sin internasjonale isolasjon, førte det til det kinesisk-albanske bruddet i 1978. De siste årene av Hoxhas styre var Albania internasjonalt isolert.