Eric Clapton
britisk gitarist, vokalist og låtskriver / From Wikipedia, the free encyclopedia
Eric Patrick Clapton (født 1945) er en britisk gitarist, vokalist og låtskriver. Han er den eneste personen med tre plasser i Rock and Roll Hall of Fame; én som soloartist, én som medlem av The Yardbirds, og én som medlem av Cream. Clapton har blitt referert til som en av de viktigste og mest innflytelsesrike gitaristene gjennom tidene.[12] Clapton ble rangert på andreplass i magasinet Rolling Stones «liste over 100 største gitarister gjennom tidene»,[13] og tok fjerdeplassen i Gibsons «50 beste gitarister gjennom tidene».[14] Han ble også utnevnt til å ta femteplassen i magasinet Times «10 beste elektrisk-gitarspillere» i 2009.[15]
Eric Clapton | |||
---|---|---|---|
Født | Eric Patrick Clapton 30. mars 1945[1][2][3][4] (79 år) Ripley[5] | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, sanger og låtskriver, selvbiograf, komponist, jazzmusiker, sanger, plateartist | ||
Utdannet ved | Kingston University The Hollyfield School and Sixth Form Centre | ||
Ektefelle | Pattie Boyd (1979–1983) Melia McEnery (2002–) | ||
Partner(e) | Lory Del Santo (1985–1989)[6] Yvonne Kelly (1983–1985) | ||
Barn | Conor Clapton | ||
Nasjonalitet | Storbritannia USA[7] | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Cream (1966–1968)
The Yardbirds (1963–1965) John Mayall & the Bluesbreakers (1965–1966) Blind Faith (1969–1969) Derek and the Dominos (1970–1971) The Dirty Mac | ||
Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame (2000)[8] Kommandør av Order of the British Empire (2004) Grammy Lifetime Achievement Award (2006) Silver Clef Award | ||
Musikalsk karriere | |||
Pseudonym | Slowhand | ||
Sjanger | Rock, blues, bluesrock, psykedelisk rock, jazz-fusion,[9] hardrock | ||
Instrument | Gitar,[10] vokal,[10] elektrisk gitar[11] | ||
Aktive år | 1962–2023 | ||
Plateselskap | Warner Bros. Records, Atco Records, Polydor Records | ||
Nettsted | https://ericclapton.com | ||
IMDb | IMDb | ||
I midten av 1960-årene forlot Clapton The Yardbirds for å spille blues med John Mayall & the Bluesbreakers. Kort tid etter at Clapton forlot Mayall, dannet han trioen Cream, med Ginger Baker på trommer og Jack Bruce på bass. Videre dannet han bluesrock-bandet Blind Faith med Baker, Steve Winwood og Ric Grech. Gjennom store deler av 1970-årene bar Claptons komponering preg av en mild J.J. Cale-stil og Bob Marley-reggae. Hans versjon av Marleys «I Shot the Sheriff» introduserte flere mennesker til reggaemusikken.[16] To av Claptons mest kjente singler er «Layla», som han spilte inn med Derek and the Dominos; og Robert Johnsons «Crossroads», som han spilte inn med Cream. Etter Claptons sønn, Conor, døde i 1991, uttrykte han sorgen sin gjennom balladen «Tears in Heaven», utgitt i albumet Unplugged.
Clapton har totalt mottatt 18 Grammy-priser og Brit-prisen for «fremragende bidrag til musikk». I 2004 ble han tildelt en CBE i Buckingham Palace for tjenester til musikken.[17][18][19] I 1998 dannet Clapton, en tidligere alkoholiker og bruker av illegale rusmidler, Crossroads Centre på Antigua, som er en helseinstitusjon for personer med rusmiddelavhengighet.[20]