Europahumlebøk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Europahumlebøk (Ostrya carpinifolia) er et løvfellende tre i bjørkefamilien.
Europahumlebøk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ostrya carpinifolia Scop. | |||
Populærnavn | |||
europahumlebøk | |||
Hører til | |||
humlebøk, bjørkefamilien, Fagales | |||
Økologi | |||
Habitat: | skog og kratt | ||
Utbredelse: | |||
Den blir opptil 25 m høy. Barken er glatt og gråbrun med mørkebrune furer. Bladene er ovalt tilspissede og skarpt dobbelttannede med 12–15 par nerver; de er mørkegrønne på oversiden og lysere på undersiden med hvite hår på nervene. Hannraklene er opptil 10 cm lange. Hunnraklene er 3–5 cm lange og minner om blomsterstanden til humle.[1][2]
Europahumlebøk vokser ofte i artsrik krattskog sammen med villkornell, vårkornell, hassel, parykkbusk, prydblåhegg, middelhavseiner, Paliurus spina-christi, syrin, buskvikke og terpentintre. Den finnes også som undervegetasjon i svartfuruskog, og den er ofte en dominerende art i submediterran løvskog sammen med orientagnbøk, mannaask og duneik. Europahumlebøk forekommer ofte tidlig i den økologiske suksesjonen og blir etterhvert utkonkurrert av løvfellende eikearter, svartfuru, libanonseder, tyrkisk furu og ved nordgrensen for utbredelsen bøk.[3]
I Alpenes sørskråning i Sveits vokser europahumlebøk sammen med australnesletre, mannaask, Cota triumfettii, vårkornell, Cyclamen purpurascens, laurbærtysbast, hvit julerose, buskvikke, einer, gullregn, gulltvetann, klosterpion, frynseeik, duneik, Ruscus aculeatus, sølvasal, skjermkrage, legefirtann og svart nyserot.[4]
Arten er utbredt fra sørøstlige Frankrike, Korsika og Sardinia i vest, nordover til Sveits og Østerrike, østover til Kaukasus og sørover til Sicilia og Libanon.[3]
- Bark
- Bladverk om høsten
- Hannrakler om våren
- Nye hannrakler om høsten