Filosofi på 1800-tallet
From Wikipedia, the free encyclopedia
1800-tallets filosofi er den epoke innen filosofiens historie da ideene og filosofien fra opplysningstiden begynte å ebbe ut. De milepælene fra filosofer som Immanuel Kant og Jean-Jacques Rousseau hadde påvirket en ny generasjon med tenkere. På slutten av 1700-tallet begynte en litterær bevegelse som ble kalt for romantikken. Den fremmet følelser som en vital kraft og som en autentisk kilde for estetiske opplevelser. Den la en ny vekt på følelser som angst, skrekk og ærefrykt. Fornuften rådet ikke lenger grunnen alene. Nøkkelideene som satte i gang disse endringene var evolusjonen, som postulert av Johann Wolfgang von Goethe, Erasmus Darwin, og Charles Darwin, og ikke minst nye samfunnsideologier i kjølvannet av den franske revolusjonen, slik det frie marked, fremmet av Adam Smith. Presset fra egalitarisme (teorien om at alle mennesker er like), og i kjølvannet av industrialiseringen kom politiske ideologier som fremmet krav om rettferdighet i samfunnet, som marxisme og anarkisme. De stadig økende endringene førte til uro og revolusjoner, nasjonal oppvåkning over hele Europa, foruten også psykologiske endringer.