Jean-Jacques Rousseau
fransk filosof og forfatter / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike. Han kom i opposisjon til samtidens tendens til flatbunnet fornuftsdyrking og framsto som naturens og følelsens apostel. Han ble dermed en viktig impulsgiver for romantikken.
Jean-Jacques Rousseau | |||
---|---|---|---|
Født | 28. juni 1712[1][2][3][4] Genève | ||
Død | 2. juli 1778[1][2][3][4] (66 år) Ermenonville | ||
Beskjeftigelse | Filosof, botaniker, komponist, koreograf, skribent, musikkforsker, litterat, romanforfatter, selvbiograf, musikkteoretiker, pedagog, naturviter, dramatiker, Encyclopédistes, korrespondent, statsviter, essayist, musikkritiker | ||
Ektefelle | Marie-Thérèse Le Vasseur (1768–1778)[5] | ||
Partner(e) | Françoise-Louise de Warens (1728–)[5] | ||
Far | Isaac Rousseau[5] | ||
Nasjonalitet | République de Genève[5] Frankrike[6] | ||
Gravlagt | Jean-Jacques Rousseaus kenotaf (1780–1794) Panthéon le des Peupliers (1778–1794) | ||
Æra | Opplysningstiden | ||
Signatur | |||
Rousseau formulerte folkesuverenitetsprinsippet og gikk inn for de naturlige menneskerettigheter (jf. Du Contrat Social 1762). Dette fikk grunnleggende betydning for den franske revolusjon, som brøt løs 11 år etter hans død. Hans fornyelse og oppvurdering av synet på barnet og barndommen (jf. Émile ou De l'éducation, 1762) har fått enorme følger for ettertidens verdsetting av barndommen. Hans udogmatiske religiøse syn som var basert på hans inderlige og grensesprengende følelse for naturen og sammenhengen i altet, har også fått uoverskuelig betydning: «Bevar din sjel i en slik tilstand at du bestandig ønsker at der er en Gud til, så vil du aldri komme til å tvile på det!»[7] Rousseau ble en vesentlig forutsetning for blant annet Sturm und Drang- bevegelsen i tysk førromantikk.