isbre i Vestland From Wikipedia, the free encyclopedia
Folgefonna er Norges tredje største isbre og ligger på Folgefonnhalvøya i Hardanger og dekker områder i Ullensvang, Etne og Kvinnherad kommuner, alle i Vestland fylke. Folgefonna er en av de sørligste isbreene i Norge.
Folgefonna | |||
---|---|---|---|
Type | platåbreer | ||
Dimensjoner | |||
Areal | 207 km² | ||
Lengde | 36 km | ||
Tykkelse | største målte 375 m, middeltykkelse ca. 150 m | ||
Toppunkt | 1645 moh[1] | ||
Primærfaktor | 1234 m[2] | ||
Sekundærfaktor | 29 km[3] | ||
Beliggenhet | |||
Breen hadde i 2006 et samlet areal på 207 km². Breområdet er tredelt med Nordre Folgefonna (26 km²), Midtre Folgefonna (11 km²) og Søndre Folgefonna (167 km²). Breen har flere utløpere ned mot omliggende dalfører. De mest kjente er Bondhusbreen, Buarbreen og Blomstølskardsbreen. Høyeste punkt kan variere, siden det er en isbre. Pr. 2013 er toppen 1662 moh.[4] Istykkelsen er målt opptil 400m.
Folgefonna nasjonalpark ble opprettet i 2005, og omfatter et område på 720 km². Fem elver med nedbørsfelt er allerede varig vernet: Æneselva, Furebergselva, Hattebergselva, Mosneselva og Opo.
Folgefonna er ikke en rest etter istiden. Etter slutten av forrige istid trakk isen seg raskt tilbake, og den isen som lå i området smeltet til slutt helt vekk. Først for omkring 5000 år siden ble Nordre Folgefonna nydannet i en periode med temperaturfall og samtidig økt nedbør.[5] Med periodiske variasjoner har den hatt den omtrentlige utstrekning som den har i dag. De øvrige delene av breen har en parallell historie.
Siden 1960-tallet er det utført målinger ved flere av Folgefonnas utløpere. Blomstølskardbreen helt i sør er stabil og har endret seg lite sammenliknet med utløperne lenger nord. Buarbreen og Bondhusbreen hadde en periode med vekst på 1990-tallet, men har begge trukket seg raskt tilbake etter årtusenskiftet. Jostein Bakke har kartlagt landskapet under Folgefonna der det ligger 30-40 skjulte innsjøer og disse kan komme til syne når Folgefonna minker. Bakke frykter at når isbreen i fremtiden kalver i disse innsjøene kan det skape en flodbølge og naturkatastrofe for bygdene langs fjorden nedenfor.[6] Spor etter tidligere flodbølger finnes på Jondalsøyri og på Måge ved Sørfjorden. Jondalsøyri ligger trolig på masser fraktet av flom. Ifølge Bakke kan Folgefonna i tilfelle global oppvarming på 4 ⁰C være borte i år 2100.[5]
På Jorfjellbreen som er en utløpet fra Nordre Folgefonna, ligger Folgefonna Sommarskisenter med skitrekk fra 1200 til 1450 moh. Adkomst på bilveg fra Jondal.
Ifølge et gammelt sagn[7] om Folgefonna oppstod den som en straff for at bygdefolk fra hele syv prestegjeld levde et svært så syndig liv og mens bygdefolket var i gudstjeneste kom det bråe snøfallet som tok livet av dem alle. Unntaket var en jente, som var hjemme og lagde middag til sin husherre. Derved klarte hun å komme seg i sikkerhet og hennes etterfølgere lever ifølge dette sagnet i egnen den dag i dag.
Folgefonna er også tema i Geirr Tveitts småstykke for orkester; «Folgafoldne fortél ingjenting», fra Hundrade hardongtonar frao Hardanger.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.