Fysisk aktivitet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fysisk aktivitet defineres som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå».[1] I dette inngår mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøvning og fysisk fostring, men viktigst av alt: hverdagslig fysisk aktivitet. Bouchard et al. velger å skille mellom idrett og (hverdagslig) fysisk aktivitet. Begrepene fysisk aktivitet og trening brukes mye om hverandre, men det er et viktig skille. Trening er en måte å være i fysisk aktivitet på, men den må være planlagt og målrettet. Trening er et begrep som skiller seg fra hverdagslig fysisk aktivitet, da den har som mål å forbedre en fysisk ferdighet som styrke, utholdenhet, bevegelighet o.l.[2][3] Hverdagslig fysisk aktivitet har ikke som mål å forbedre fysiske egenskaper, dersom bedring skjer må det sees som en positiv bieffekt.[4] Hverdagslig fysisk aktivitet defineres som skjelettmuskulær bevegelse som fører til et energiforbruk som er 3-6(MET) ganger større enn energiforbruket i sittende hvile. MET står for Metabolic Equivalent og er forholdet mellom stoffskiftet under fysisk aktivitet og hvilestoffskiftet, Resting Metabolic Rate(RMR).[5] Gjennomsnittlig RMR hos voksne er 3,5 ml/O2/kg/min, og dette utgjør 1 MET[6] Å gå trappene opp to etasjer tilsvarer ca. 5 MET, og rask gange, ca. 6 km/t, tilsvarer ca. 4 MET. Derimot vil en joggehastighet på ca. 8 km/t tilsvarer 7 MET. Jogging er ikke synonymt med trening, da det er intensjonen og hensiktet bak jogginga som avgjør dette. Å jogge til bussen er fysisk aktivitet, mens å jogge 3 ganger i uken vil anses som trening.