Galnemåndagen
historisk ulykkesdag på Norges vestkyst / From Wikipedia, the free encyclopedia
Galnemåndagen er tilnavnet på mandag 11. mars 1822, da en orkan utløste en katastrofe langs vestlandskysten i Norge.[1] Uværet krevde flere menneskeliv enn i noen annen tilsvarende kjent hendelse i Norge. Kirkebøkene oppgir 157 omkomne, mens andre dokumenter oppgir ytterligere 13 omkomne.[2] Sammenlagt oppgir kirkebøker og andre dokumenter 170 ofre, men mørketallene for savnede var store. På folkemunne ble det sagt at 300 omkom den dagen.[3]
Ukjent styrke Ekstratropisk orkan (SSO) | |
---|---|
Dannet | 11. eller 12. mars 1822 |
Oppløst | 12. mars 1822 |
Kraftigste vinder |
|
Laveste lufttrykk | 940 hPa (mbar) |
Døde | Minst 170, kanskje 300 |
Skader | Mange forlis og havarier, ødelagte hus, stormflo m.m. |
Områder rammet |
I Norge kysten fra Utsira til Stad |
En del av Vinterhalvåret |
Det store antallet dødsofre skyldes at orkanen kom hurtig, uten forvarsel (værvarsling fantes ikke i 1822), mens et rikt sildefiske hadde trukket til seg hundrevis av fiskebåter ute i havgapet. På den tiden brukte fiskerne små, åpne båter, med årer og seil. Kanskje trodde de også at våren var kommet med roligere vær, og regnet derfor ikke med et så kraftig uvær.
I forhold til katastrofens omfang er øyenvitneskildringer og andre opplysninger om orkanen svært sparsomme. Man kjenner til tre øyenvitneskildringer: sognepresten i Kvinnherad, Peder Harboe Hertzberg (1775-1830), bonden og politikeren Ingebret Gulliksen fra Klepp, og Gjest Bårdsen, som satt i arrest hos en lensmann på Byrknesøyna i Gulen.