Geomorfologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Geomorfologi (fra gresk: γη, ge «jord», μορφή, morfé «form» og λόγος, logos, «kunnskap»)[1][2] er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem, herunder opprinnelsen og utviklingen av topografiske og batymetriske trekk skapt av fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som opererer på eller nær jordoverflaten. Geomorfologien søker å forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør: forstå landformenes historie og bevegelse, og forutse framtidige endringer gjennom en kombinasjon av feltobservasjoner, fysiske eksperiment og numerisk matematisk modellering. Geomorfologi praktiseres innenfor geologi, geodesi, geografi, arkeologi og pedologi (jordbunnslære).[3]
Platetektonikk, studier av naturlig erosjon og av menneskeskapte prosesser som påvirker landformene utgjør grunnlaget for geomorfologien. Praktisk anvendelse av geomorfolgi er innenfor områder som måling av effektene av klimaforandring, vurdere skredtrusler (stein, jord, leire), kontroll og opprettholdelse av elver eller beregning av kystlinjens haverosjon. Geomorfologi har også blitt brukt for å vurdere mulige forekomster av vann på Mars.