George Wallace
amerikansk politiker og guvernør (1919-1998) / From Wikipedia, the free encyclopedia
George Corley Wallace jr. (1919–1998) var en amerikansk politiker. Han var guvernør i Alabama 1963–1967, 1971–1979 og 1983–1987. Han er blant de lengst sittende guvernørene i USAs historie. Han beholdt i virkeligheten makten enda et par år, fordi han fikk valgt sin kone Lurleen Wallace til guvernør. Wallace tilhørte Det demokratiske parti.
George Wallace | |||
---|---|---|---|
Født | 25. aug. 1919[1][2][3][4] Clio | ||
Død | 13. sep. 1998[1][3][4][5] (79 år) Montgomery | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist, bokser, dommer, offiser | ||
Utdannet ved | University of Alabama School of Law (–1942) (akademisk grad: Bachelor of Laws, studieretning: lov og rett) | ||
Ektefelle | Cornelia Wallace (1971–1978) Lurleen Wallace (1943–1968) | ||
Barn | George Wallace | ||
Parti | Det demokratiske parti American Independent Party | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Greenwood Cemetery | ||
Medlem av | Delta Chi | ||
Utmerkelser | Member of the Alabama Academy of Honor (1969) | ||
Alabamas 45. guvernør | |||
17. januar 1983–19. januar 1987 | |||
Forgjenger | Fob James | ||
Etterfølger | H. Guy Hunt | ||
18. januar 1971–15. januar 1979 | |||
Forgjenger | Albert Brewer | ||
Etterfølger | Fob James | ||
14. januar 1963–16. januar 1967 | |||
Forgjenger | John Patterson | ||
Etterfølger | Lurleen Wallace | ||
Signatur | |||
Wallace førte som guvernør en ekspansiv finanspolitikk i New Deal-tradisjonen. Wallace var populist og stilte seg i spissen for sørstatenes raseskillepolitikk (segregering) og motstand mot 1960-årenes borgerrettsbevegelse. Han viste hvilken slagkraft det lå i å vekke den fremmedgjorte, hvite arbeiderklassens harme. Wallace har blitt kalt «den mest innflytelsesrike taperen» i amerikansk politikk på 1900-tallet.[6][7]
Han stilte som første gang som presidentkandidat i demokratenes primærvalg i 1964. Ved presidentvalget i 1968 stilte han som presidentkandidat for sitt eget parti. Han prøvde å komme i en vippeposisjon mellom Hubert Humphrey og Richard Nixon i valgmannskollegiet. Wallace fikk 9,9 millioner stemmer og 46 valgmannsstemmer. Nixon vant flertall alene, men Wallace ville ha kommet på vippen om han hadde vunnet i Nord-Carolina og Tennessee.[8]
Under valgkampen i 1972 ble Wallace skutt av en psykisk syk mann. Han ble avhengig av rullestol og smertelindring resten av livet. I slutten av 1970-årene opplevde Wallace en religiøs oppvåkning, og han forsaket sitt tidligere syn på raseskillepolitikken. I sin siste periode som Alabamas guvernør oppnevnte han mange svarte til offentlige stillinger.