Henriette Wegner
From Wikipedia, the free encyclopedia
Henriette Wegner (født Seyler; 1805–1875) var en norsk forretningskvinne, godseier, trelasthandler, filantrop og tidlig kvinnesakspionér. Hun var gift med industrimagnaten Benjamin Wegner.
Henriette Wegner | |||
---|---|---|---|
Født | Henriette Seyler 1. okt. 1805 Hamburg | ||
Død | 25. nov. 1875 (70 år) Christiania | ||
Ektefelle | Benjamin Wegner | ||
Far | Ludwig Erdwin Seyler | ||
Mor | Anna Henriette Gossler | ||
Barn | Johan Ludwig Wegner Heinrich Benjamin Wegner Henriette Pauss George Wegner | ||
Nasjonalitet | Hamburg (1805–) Det første franske keiserdømme (1811–1814) Norge (1824–1875) | ||
Gravlagt | Gamle Aker kirkegård | ||
Medlem av | Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse Understøttelsesselskabet for Husarme | ||
Hun vokste opp i Hamburg og flyttet til Norge da hun var atten år gammel. Hun tilhørte det hanseatiske bankierdynastiet Berenberg i Hamburg og var en periode medeier i sin families bank, Berenberg Bank, som hennes far L.E. Seyler ledet i nesten femti år og der også hennes mormor Elisabeth Berenberg ble partner som første kvinne i 1790. Hun var barnebarn av Abel Seyler, en av opplysningstidens ledende europeiske teaterledere. I 1824 ble hun gift med Benjamin Wegner, som hadde flyttet til Norge som direktør og medeier i Blaafarveværket to år før. Det unge paret bodde i noen år på Fossum hovedgård ved Blaafarveværket, men flyttet til Christiania tidlig i 1830-årene og eide Frogner Hovedgård fra 1836. I deres eierperiode utviklet de Bernt Ankers gamle barokkhage til romantisk landskapspark, slik Frognerparken fremstår idag. Mannen hadde også eierinteresser i Hassel Jernværk og Hafslund hovedgård. Etter ektemannens død overtok hun hans trelastfirma Benj. Wegner og eiendommer, og ble hovedeier i Hafslund hovedgård med omfattende sagbruksbruksomhet og 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.[1] Hun overtok også Frognerseteren med en del av Nordmarka (Frognerseterskogen) og lystgården Dronninghavn på Bygdøy. Hun var i mange tiår en av hovedstadsområdets ledende damer og i årene etter mannens død en av Norges mest formuende kvinner.
Hun arbeidet i flere tiår for Christianias bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sentral i den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge. Sammen med sin mangeårige venninne Hedvig Maribo stiftet hun i 1850 Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse som arbeidet for fattige mødre, og var en av foreningens «direktricer». Hun var også styremedlem i Understøttelsesselskabet for Husarme gjennom 20 år. Hun etablerte også et legat for bostedsløse. En av Blaafarveværkets koboltgruver, «Henriette Grube», ble oppkalt etter henne. Henriette Wegners paviljong i Frognerparken var en bryllupsgave til henne og ble oppført på Blaafarveværket i 1820-årene, og flyttet til Frognerparken i 1837.[2] I løpet av sitt liv var hun statsborger i Det tysk-romerske rike, det napoleonske Frankrike, byrepublikken Hamburg og Norge. Blant hennes seks barn var kvinnesakspionéren Henriette Pauss, som fra 1870-årene var sentral i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning. Hun har etterkommere i bl.a. familiene Wegner, Paus og Nørregaard.