Higgs-boson
elementærpartikkel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Et Higgs-boson er en elementærpartikkel postulert i 1964. Partikkelen er et skalarboson (et boson med spinn 0) som har masse, antakelig rundt 125 GeV/c²,[lower-alpha 1] men ingen ladning. I juli 2012 ble det oppdaget en ny partikkel som kunne være Higgs-bosonet.[1] Dette ble senere bekreftet.
Partikkelfysikk |
---|
Teorier |
Standardmodellen |
Kvantemekanikk |
Kvantefeltteori (QFT) |
Kvanteelektrodynamikk (QED) |
Kvantekromodynamikk (QCD) |
Den spesielle relativitetsteorien |
Vekselvirkning |
Sterk kjernekraft |
Elektromagnetisme |
Svak kjernekraft |
Gravitasjon |
Fargekraft |
Elementærpartikler |
Fermioner |
Kvarker |
Oppkvark |
Nedkvark |
Særkvark |
Sjarmkvark |
Bunnkvark |
Toppkvark |
Leptoner |
Elektron |
Positron |
Nøytrino |
Myon |
Tau |
Bosoner |
Gauge-bosoner |
Foton |
W- og Z-bosoner |
Gluon |
Graviton |
Higgs-boson |
Sammensatte partikler |
Hadroner |
Mesoner |
Pion |
Baryoner |
Proton |
Nøytron |
Atomkjerner |
Atomer |
Molekyler |
Egenskaper |
Energi |
Bevegelsesmengde |
Elektrisk ladning |
Spinn |
Paritet |
Isospinn |
Svakt isospinn |
Fargeladning |
Kjernefysikk Atom |
I partikkelfysikkens standardmodell forklarer den såkalte Higgs-mekanismen hvorfor elementærpartikler kan ha hvilemasse. Mekanismen forklarer massen som et resultat av partiklenes vekselvirkning med et allestedsnærværende kvantefelt med vakuumforventningsverdi ulik null, det såkalte Higgs-feltet. Higgs-feltet har som andre kvantefelt en assosiert partikkel som kan eksitere fra feltet, og denne er Higgs-bosonet. Higgs-bosonets eksistens bekrefter Higgs-mekanismen som igjen bekrefter standardmodellen.[2]
Elementærpartiklenes masse utgjør imidlertid bare en liten del, rundt 2 %, av massen til ordinær materie. Resten, rundt 98 %, kommer fra energi lagret i kraftfeltet til den sterke kjernekraften.[3]