Isokrates
From Wikipedia, the free encyclopedia
Isokrates (gresk: Ἰσοκράτης; født 436, død 338 f.Kr.) var en gresk retoriker og en av de ti attiske talerne. På hans tid var han antagelig den mest innflytelsesrike retorikeren i Hellas og ga mange bidrag til retorikken og utdannelse gjennom hans lærergjerning og skrevne arbeider.
Kjappe fakta Født, Død ...
Isokrates | |||
---|---|---|---|
Født | 436 f.Kr. Antikkens Athen | ||
Død | 338 f.Kr Antikkens Athen | ||
Beskjeftigelse | Logograf (taleskriver), retoriker | ||
Nasjonalitet | Hellas | ||
Språk | Gresk | ||
Periode | Antikkens Hellas | ||
Lukk
Gresk retorikk er vanligvis sporet tilbake til Korax av Syrakus som først formulerte et sett med retoriske regler i det 400-tallet f.Kr. Hans elev, Tisias, hadde innflytelse på utviklingen av retorikken i rettssalene. I følge noen motstridende beretninger var han omtalt som læreren til Isokrates. Innen to generasjoner hadde retorikk blitt en viktig kunstart, dets vekst ble drevet framover av sosiale og politiske endringer, som demokrati og domstolene.[2][3]