Israel–Palestina-konflikten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Israel–Palestina-konflikten er en pågående territorial konflikt mellom israelere og palestinere som begynte før Israel ble opprettet som stat i 1948. Den er en del av den større arabisk-israelske konflikten mellom Israel og særlig arabiske naboland.
Israel–Palestina-konflikten | |
---|---|
En del av den arabisk-israelske konflikten | |
Det sentrale Israel og De palestinske territoriene på Vestbredden og Gazastripen rundt 2007, med de palestinske selvstyreområdene merket i grønt. Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, sammen med Golanhøyden i Syria, har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen mot Egypt, Jordan og Syria i 1967. Trekanter på kartet markerer israelske bosetninger på okkupert territorium. Mens partiet Fatah, som utgjør flertallet i den Palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO, har makten på Vestbredden, dominerer det islamistiske Hamas i Gaza. | |
Dato |
Tidlig på 1900-tallet – Dags dato |
Sted | Israel, De palestinske territoriene |
Slag | |
Status | Pågående konflikt |
Parter | |
Fredsprosess Camp David-avtalen · Madridkonferansen Oslo-avtalen / Interimsavtalen · Hebron-protokollen Wye-avtalen / Sharm el-Sheikh Memoranda Camp David-forhandlingene 2000 · Taba-forhandlingene Veikartet for fred · Annapolis-konferansen |
Konflikten er omfattende, og begrepet brukes også om motsetningsforholdet mellom jødiske og arabiske innbyggere i Palestina under osmansk og senere britisk styre. Konflikten er dominert av problemstillinger knyttet til gjensidig anerkjennelse, okkupasjon i de palestinske territoriene, grensedragning, sikkerhet, vanntilgang, kontroll over Jerusalem, israelske bosetninger på okkupert jord på Vestbredden og i Øst-Jerusalem Gazastripen, palestinsk bevegelsesfrihet og flyktninger.[4]
Innenfor det israelske og det palestinske samfunnet skaper konflikten et bredt spekter av oppfatninger. Konflikten har også vært preget av et stort antall ulike strategier fra begge parters side. Det har blitt brukt både regulær militærmakt og angrep fra paramilitære grupper, terrorgrupper og enkeltpersoner. Tapene av menneskeliv som følge av krigshandlinger, bruk av militærmakt, paramilitær virksomhet og terror har rammet sivilbefolkningen på begge sider.