Jarl
norrøn adelstittel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jarl er en tittel som ble brukt i middelalderen på de høyeste adelsmennene i Norge, fra 1200-tallet avløst av tittelen «hertug» (fra Herzog), tilsvarende dette i norsk og nordisk historie. Jarletittelen er, ifølge historikeren Alexander Bugge et «eldgammelt verdighetsnavn» som eksisterte lenge før Harald Hårfagres rikssamling,[1] men ifølge Snorre Sturlason skal kong Harald ha gitt tittelen et nytt innhold ved at han selv utnevnte jarlene og gjorde dem til sine «håndgangne menn».[2]
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne
Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne
Vicomte og vicomtesse
Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle
Ordet «jarl» kan være avledet av det protogermanske ordet erilar|erilaz («runemester»?) som kjennes fra en rekke runeinnskrifter, og er beslektet med angelsaksisk eorl med betydningen som «mann», «kriger», «adelig», som igjen har utviklet seg til moderne engelsk earl.[3]