Jesuittordenen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra. Ordenen har ikke klostre i vanlig forstand, selv om munker som befinner seg på samme sted skal bo sammen. Munkene er ikke stedbundne i kontrast til for eksempel Benediktinerordenen, men blir sendt ut av ordenen på oppdrag. Ordenen er direkte underordnet paven og er dermed teoretisk fri for ordre fra lokale biskoper.
Jesuittordenen | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 1540[1] | ||
Hovedkontor | Il Gesù (forekomst av: Mother Church) generalsuperior for Jesuittordenen | ||
Religion | Den romersk-katolske kirke | ||
Grunnlegger(e) | Ignatius av Loyola, Frans Xavier, Peter Faber, Santos Compañeros | ||
Adm.dir. | Arturo Sosa Abascal (2016)[2] | ||
Medlemmer | 26 799 mann (2018) | ||
Motto | Ad maiorem Dei gloriam | ||
Nettsted | www.jesuits.global (mul) | ||
Jesuittordenen 41°53′45″N 12°28′47″Ø |
Pave Frans, som ble valgt under konklavets andre dag, den 13. mars 2013, er den første pave som er jesuitt.
Jesuittordenen spilte en avgjørende rolle under motreformasjonen og i den katolske hedningemisjonen. Den var i en periode en av de mektigste organisasjoner innenfor den katolske kirke. Jesuittordenens misjonariske, til tider elitistiske og offensive stil har gjennom tidene ført til kraftige motreaksjoner og kritikk av den. Paven forbød ordenen fra 1773 til 1814, og adgang til Norge var gjennom grunnloven forbudt for jesuitter fra 1814 til 1956.
De greske bokstavene IHS i Jesuittordenens emblem står for Jesus, eller kan fortolkes som forkortelse for «Jesus, menneskenes frelser» på latin.