John Napier
skotsk godseier og matematiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
John Napier, baron av Murchiston (født 1550, død 4. april 1617) var en skotsk godseier og matematiker.
John Napier | |||
---|---|---|---|
Født | 1. feb. 1550[1][2] Merchiston Tower[3] | ||
Død | 4. apr. 1617[1][4][5][6] (67 år) Edinburgh | ||
Beskjeftigelse | Teolog, matematiker, astronom, fysiker, oppfinner, astrolog | ||
Utdannet ved | University of St Andrews | ||
Ektefelle | Elizabeth Stirling (1572–1579)[7] Agnes Chisholm[7] | ||
Far | Archibald Napier[3] | ||
Mor | Janet Bothwell[3][8] | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
Gravlagt | St Cuthbert's Church, Edinburgh | ||
Napier regnes som oppfinneren av logaritmer. Under arbeidet med å forenkle tidkrevende utregninger innafor bl.a. navigasjon og trigonometri fant han at ethvert tall kan skrives som en potens, og at f.eks. en multiplikasjon kan omgjøres til en sum av eksponentene i to potenser med samme rot. 4 * 16 = 64 kan skrives som 22 * 24 = 26, og utregninga blir da 2 + 4 = 6 med etterfølgende beregning av 26 = 64. Med denne metoden kunne utregninger til sjøs som før tok en time, reduseres til få minutter.
En av Napiers store beundrere var Henry Briggs, professor i geometri ved Oxford. De var begge enige om at mer praktiske tabeller kunne konstrueres hvis en brukte grunntallet 10. Napier døde før arbeidet var avslutta, og det ble Briggs som fullførte arbeidet.
Napier er kjent som konstruktør av de første regnemaskiner. 'Napiers bein' kalles et regnebrett som bestod av rekker med tresylindre med inngraverte multiplikasjonstabeller, montert i ei treramme. Multiplikasjon skjer ved å arrangere sylindrene i bestemte mønstre. Det var arbeidet med denne som ga Napier ideen om logaritmer.