Jurist
lovkyndig / From Wikipedia, the free encyclopedia
En jurist er en profesjonsutøver innen rettsvitenskap (også kalt jus eller juss) som har gjennomført et profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, og blir med ikrafttredelse av advokatloven i Norge en beskyttet tittel.[1]
Jusstudiet er i Norge og mange andre land et integrert profesjonsstudium av fem–seks års varighet. Jurister utgjør en regulert profesjon og har monopol på en rekke stillinger knyttet til rettspleien som advokat, dommer eller statsadvokat, og i mange land monopol på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang, herunder å gi rettslige råd til klienter. I tillegg til rettsvesenet, den offentlige påtalemakten og privat advokatpraksis arbeider jurister i høyere stillinger i statsforvaltningen, i diplomatiet, i lederstillinger i politiet, i militæret (blant annet innen den militære strafferettsrettspleien og som folkerettsrådgivere for militære styrker) og i høyere stillinger i næringslivet eller organisasjoner. Flere organisasjoner, offentlige virksomheter og bedrifter har også ansatte advokater, som typisk driver advokatvirksomhet på vegne av én stor klient.
Jurist er sammen med lege og teolog en av de tre eldste profesjonsutdanningene eller embetsstudiene ved europeiske universiteter, og regnes som en av de klassiske eliteprofesjonene. Jurister fikk fra 16–1700-tallet gradvis en dominerende rolle i statsforvaltningen i europeiske stater, en utvikling som falt sammen med en profesjonalisering av embetsverket. I Norge gav gradsforskriften tradisjonelt de gamle universitetene enerett på de juridiske, medisinske og psykologiske profesjonsstudiene. Jurister er i mange land underlagt særskilte krav til sikkerhetsstillelse, taushetsplikt, skikkethet og etikk ved yting av rettslig bistand. Tittelen jurist er i Norge beskyttet gjennom advokatloven og kan bare brukes av den som har norsk juridisk embetseksamen, dvs. master i rettsvitenskap, før 2004 betegnet cand.jur.,[2] eller har fått godkjenning fra Advokattilsynet på grunnlag av yrkeskvalifikasjon som «jurist» fra en annen EØS-stat. Den som uriktig utgir seg for å være jurist kan videre straffes etter straffeloven § 165. Det tradisjonelle advokatmonopolet på å yte rettslig bistand ble avskaffet i 2022, og Advokatlovutvalget så for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som yter rettslig bistand, særlig utenfor rettergang, i konfliktrådene og i sivile saker ved domstolene. Rundt 30% av norske jurister var også advokater per 2022, men adgangen til å ha passiv advokatbevilling faller bort med den nye advokatloven, og loven legger dermed opp til en ytterligere innskrenking av hvilke jurister som kan bruke advokattittelen. Beskyttelsen av tittelen jurist er ment å kompensere for dette, ved at tittelen jurist blir den vanlige beskyttede tittelen for juridiske profesjonsutøvere uten en aktiv advokatpraksis, også dem som er kvalifisert for advokatbevilling uten å ha aktiv advokatpraksis. I så måte er tittelen jurist analog med f.eks. lege og psykolog som den grunnleggende profesjonstittelen for personer som har gjennomført det juridiske profesjonsstudiet.
Den norske tittelen jurist oversettes til engelsk som lawyer (Norges Juristforbunds engelske navn er Norwegian Association of Lawyers), mens tittelen advokat oversettes som advocate (vanlige titler for advokater i engelskspråklige land er advocate/barrister og solicitor i Storbritannia, og attorney-at-law i USA).