Kadmos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi. Han fremstilles som en fyrste fra Fønikia[1], sønn av kong Agenor og dronning Telefassa fra Tyr, og bror av Foinix, Kilix og Europa. Kadmos var til sist av guddommelig slekt som sønnesønn av havguden Poseidon og Libya på sin fars side, og av elveguden Neilos (personliggjøringen av Nilen) på sin mors side.
Kadmos | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Κάδμος | ||
Foreldre | Agenor og Telefassa | ||
Søsken | Foinix, Kilix og Europa | ||
Make | Harmonia | ||
Barn | Ino, Semele, Illyrios... | ||
Bosted | Theben | ||
Symboler | Slange | ||
Tekster | Hesiod Pseudo-Apollodorus |
Utgangspunktet for mytologien om ham er at Kadmos ble sendt av sine foreldre for å lete etter og eskortere sin søster Europa tilbake til Tyr etter at hun ble bortført av fra Fønikias kyster av ingen annen enn Zevs.[2] Kadmos grunnla den greske byen Theben, hvor akropolis i byen ble kalt for Kadmeia i hans ære.
Antikkens grekere (som Herodot)[3] ga Kadmos æren for å ha innført av det første alfabet, det vil si det fønikiske alfabet, phoinikeia grammata (fønikiske bokstaver), til grekerne, og som deretter tilpasset det til sitt eget greske alfabet. Herodot har beregnet at Kadmos hadde levd 1600 år før hans tid, det vil si en gang rundt 2000 f.Kr.[4] Herodot hadde sett og beskrevet kadmoske skrifter i Apollons tempel ved Theben, inngravert på bestemte tripoder, noe han bevitnet lignet på joniske bokstaver: Ἀμφιτρύων μ᾽ ἀνέθηκ᾽ ἐνάρων ἀπὸ Τηλεβοάων («Amphitryon dedikerte meg [ikke forglem] vinningene [fra slaget ved] Teleboae.»).
Via senere grekere som Herodot er Kadmos rolle i opphavsmyten til Theben datert til godt før Trojakrigen (eller i moderne begreper, til under den greske bronsealder). Denne kronologien kommer i konflikt med det mest som i dag er kjent eller antatt å være kjent om opprinnelsen og spredningen til både det fønikiske som greske alfabetet. De tidligste greske inskripsjonene er fra slutten av 800- eller begynnelsen av 700-tallet f.Kr., og fønikisk alfabet ble ikke utviklet før rundt 1050 f.Kr. (det vil si etter bronsealderens sammenbrudd). De tavlene med Linear B-skrift som har blitt funnet i nærheten av Theben kan gi antagelsen at legenden om Kadmos som den som innførte alfabetet, kan like gjerne reflektere tidligere tradisjoner om Linear B-skriften (slik Frederick Ahl spekulerte i 1967),[5] men det er ikke i overensstemmelse med annen forskning. Forbindelsen mellom navnet Kadmos og den historiske opprinnelsen til enten Linear B-skriften eller det senere fønikiske alfabetet, om noe i det hele tatt, kan best forstås utelukkende som en overordnet, mytisk forklaring.