Katharevousa
From Wikipedia, the free encyclopedia
Katharevousa (gresk: Καθαρεύουσα, bokstavelig «rent [språk]») er en konservativ form av moderne gresk språk som ble avlet fram tidlig på 1800-tallet som et kompromiss mellom oldtidens gammelgresk og dimotiki (eller demotisk gresk). Opprinnelig ble det i stor grad benyttet både i litterær og offisiell hensikt, men sjelden i daglig tale. På 1900-tallet ble det i økende grad tilpasset kun for offisielle og formelle hensikter inntil dimotiki ble det offisielle språket i Hellas i 1976 og Andreas Papandreou avskaffet det polytoniske skrivesystemet i 1981.
Katharevousa ble avlet fram av den intellektuelle, humanistiske og revolusjonære lederen Adamantios Korais (1748–1833).[1] Utdannet fra franske Universitetet i Montpellier, tilbrakte Korais det meste av sitt liv i landflyktighet i Paris. Som en klassisk lærd var han frastøtt av den bysantinske tid og senere innflytelse på det greske samfunn og var en innbitt kritiker av presteskapet i den gresk-ortodokse kirke og deres påståtte servilitet overfor det muslimske osmanske rike.[2] Han hevdet at utdannelse og opplysning var en forutsetning for en gresk frigjøring fra den tyrkiske undertrykkelsen av hjemlandet Hellas.
For å oppnå dette mente han at det var nødvendig å megle i striden mellom «arkaistiene», de som ville tilbake til antikkens gresk og helt og holdent tilbakevending til arkaiske former, og «modernistene» som mente at slik det greske språket hadde utviklet seg til var det moderne gresk i en moderne tid. Betegnelsen «katharevousa» antyder en ren form for gresk slik som det hypotetisk kunne ha utviklet seg til fra antikkens gammelgresk uten de historiske ytre påvirkningene som hadde skjedd og således «forurenset» språket.