Kentaur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kentaur (gresk: Κένταυρος, Kéntauros; latin: centaurus) eller hippokentaur[1] er et fabeldyr eller daimon fra gresk mytologi som er tenkt som et vesen som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals. De er framstilt som en vill og ubehersket rase, som er fullstendig underlagt de dyriske kreftene i seg.
Kentaurer | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Κένταυρος | ||
Foreldre | Ixion og Nefele | ||
Aspekt | Vill natur | ||
Tekster | Homer Apollonios Rhodios Pseudo-Apollodorus | ||
I andre mytologier | centaurus (romersk mytologi) |
I tidlige attiske og boiotiske vasemalerier (se nedenfor) er de avbildet med bakenden av en hest og i senere gjengivelser er de oppfattet som overkroppen og torosen til et menneske festet på en hests ryggkam hvor hestens hals normalt er. Denne tilstanden av halvt menneske og halvt hest har fått mange forfattere til å behandle dem som liminale vesener, fanget mellom to naturer og kontrasterende myter, begge som legemliggjørelse av den utemmede natur, slik som i deres kamp med lapittere (deres slektninger), eller omvendt som lærere, slik som Kheiron.
Kentaurene ble vanligvis sagt å ha vært født av lapittkongen Ixion og Nefele (skyen gjort i bildet av Hera). En annen versjon hevder imidlertid at de er avkommet av en bestemt Kentauros som besteg hestehopper i Magnesia. Denne Kentauros var enten selv en sønn av Ixion og Nefele (innsettelse av en mellomliggende generasjon) eller av Apollon og Stilbe, datter av elveguden Peneios. I en senere versjon av fortellingen var hans tvillingbror Lapithes, stamfar av lapitterne, således gjøre de stridende folkene til slektninger.
Kentaurene ble sagt å holde til i Thessalia og ved fjellet Pilion i Thessalia, i eikeskogen Foloi i Elis, og i sørlige Lakonia. De fortsatte å opptre i litterære former i romersk mytologi.