Keops
farao / From Wikipedia, the free encyclopedia
Keops eller riktigere Kufu, opprinnelig Khnum-Kufu,[5] er fødenavnet på farao i fjerde dynasti i oldtidens Egypt og som styrte i første halvdel av epoken det gamle rike (2500-tallet f.Kr.). Han var den andre farao av fjerde dynasti. Han etterfulgte sin mulige far, farao Sneferu, på tronen. Han er akseptert som den som bygde den store pyramiden på Gizaplatået, en av verdens syv underverker i antikken, men mange andre aspekter av hans styre er dårlig dokumentert.[4][6]
Kufu Farao av oldtidens Egypt | |||
---|---|---|---|
Født | 27. århundre f.Kr. | ||
Død | 2566 f.Kr. Kheopspyramiden | ||
Beskjeftigelse | Statsmann | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Meritites I, Henutsen, pluss to andre dronninger hvis navn ikke lenger er kjent[1] | ||
Far | Sneferu | ||
Mor | Heteferes I | ||
Søsken | 8 oppføringer
| ||
Barn | Kawab, Djedefhor, Heteferes II, Meritites II, Meresankh II, Baufra, Djedefra, Minkhaf I, Khafre, Khufukhaf I, Babaef I, Horbaef, Nefertiabet, muligens Khamerernebty I, muligens Nefermaat II[2] | ||
Nasjonalitet | Oldtidens Egypt Det gamle rike i Egypt | ||
Gravlagt | Kheopspyramiden | ||
Annet navn | Keops, Súfis | ||
Regjeringstid | 2589–2566 f.Kr.[1][3] (63 år i henhold til Manetho); (23 eller 46 år i henhold til dagens historikere) [4] | ||
Forgjenger | Sneferu | ||
Etterfølger | Djedefre | ||
Kufu er velkjent under sitt greske navn Keops eller Khêops (gresk: Χέοψ, ved Herodotos og Diodorus Siculus) og mindre kjent under sitt andre greske navn Súfis (gresk: Σοῦφις, ved Manetho).[4][6] En sjeldnere utgave av hans navn er Sofe (gresk: Σοφe, ved Josefus).[7] Senere arabiske historikere, som skrev mystiske fortellinger om Kufu og pyramidene, kalte ham for Saurid eller Salhuk.[8]
Den eneste fullstendige bevarte portrett av farao en statuett av elfenbein på tre tommer som ble funnet i 1903 i en tempelruin fra en senere periode ved Abydos. Alle andre relieffer og statuer er blitt som fragmenter, og mange bygninger tilhørende Kufu er gått tapt i århundrenes løp. Alt som er kjent om ham er fra inskripsjoner i hans nekropolis ved Giza og fra senere dokumenter. Eksempelvis er Kufu hovedrollen i det berømte Westcar-papyrusen fra trettende dynasti.[4][6]
De fleste dokumenter som nevner kong Kufu ble skrevet av oldtidens egyptiske og greske historikere i tiden rundt 300 f.Kr. Kufus nekrolog er bevart der på selvmotsigende vis. Mens kongen fikk en langvarig kulturarv bevart i perioden under det gamle rike og det nye rike, kom oldtidshistorikere som Manetho, Herodotos og Diodorus Siculus til å overlevere en meget negativ beskrivelse av Kufus vesen og figur. Takket være disse dokumentene har et uklart og kritisk-negativt bilde av Kufus personlighet blitt bevart.[4][6]