Kongressen (USA)
nasjonalforsamling / From Wikipedia, the free encyclopedia
De forente staters Kongress (engelsk United States Congress) er USAs lovgivende nasjonalforsamling[1] og er et tokammersystem bestående av Representantenes hus og Senatet. Kongressen holder til i United States Capitol på Capitol Hill i District of Columbia. Både representantene i Representantenes hus og senatorene i Senatet velges gjennom direkte valg, men ledige seter i Senatet kan utpekes av guvernørene i de ulike delstatene. Medlemmene representerer Det republikanske parti (GOP) eller Det demokratiske parti, men kan også i sjeldne tilfeller være partiløse eller representere et mindre parti. Kongressen består av 535 stemmeberettigede medlemmer: 435 i Representantenes hus og 100 i Senatet. District of Columbia, samt de oversjøiske territoriene Guam, Amerikansk Samoa, Puerto Rico, Nord-Marianene og De amerikanske Jomfruøyer, sender én delegat hver uten stemmerett til Representantenes hus.
United States Congress | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 4. mars 1789 | ||
System | Tokammersystem | ||
Kammer | Senatet Representantenes hus | ||
President i Senatet | Kamala Harris (D) (2021) | ||
President pro tempore i Senatet | Patty Murray (D) (2023) | ||
Speaker i Representantenes hus | ledig fra 3. oktober 2023 | ||
Seter | 535 stemmeberettigede medlemmer 100 senatorer 435 representanter | ||
Partier | Det demokratiske parti Det republikanske parti | ||
Møtested | United States Capitol | ||
Nettsted | https://www.congress.gov/ | ||
██ Partiløse ██ Ledig sete |
Representantene i Representantenes hus velges hvert andre år og representerer befolkningen i de 435 kongress-distriktene der de velges fra. Kongress-distriktene tegnes etter folketellinger av Folketellingsbyrået og hver delstat må ha minst én representant. Hver stat representeres av to senatorer, uavhengig av størrelse og folketall, som velges av hele delstatens befolkning hvert sjette år. En tredjedel av Senatet er oppe til gjenvalg hvert andre år.[2] Et medlem i Kongressen som nomineres til statsråd i regjeringen er nødt til å gå av som representant i Kongressen først.[3]
I begynnelsen av hver kongress velger det største partiet i Representantenes hus en ordførende styrer, som er den andre i rekken (etter visepresidenten) til å overta presidentembedet. Grunnloven bestemmer at visepresidenten er Senatets president og høyeste embedsmann, til tross for at visepresidenten kun kan stemme om det er uavgjort i Senatet.[4] President pro tempore i USAs senat velges av Senatets medlemmer og er vanligvis den eldste senatoren hos partiet med størst oppslutning.
Da USAs valgregler for det meste er vedtatt av de enkelte delstatene, kan det variere litt hva som skjer dersom et sete i Kongressen blir ledig i løpet av en periode. For representantene (altså de som velges for kun to år), vil det bli utlyst nyvalg dersom det er lang tid igjen av perioden; guvernøren av delstaten vil vanligvis uansett utnevne en midlertidig representant, og ved kortere tid før ordinært valg, vil denne utnevnelsen være alt som skjer. Dersom en senatsplass blir ledig, vil vanligvis guvernøren utnevne en ny; i en del delstater må så denne utnevnte bli valgt ved det første (ordinære eller egne ekstraordinære) valget som blir holdt, for å beholde plassen ut terminen. Noen delstater nekter guvernøren retten til å utnevne en midlertidig senator; i disse delstatene holdes et ekstraordinært valg for å fylle plassen.[5][6]