Konsentrasjon (kjemi)
mengde av et stoff i en blanding / From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsentrasjon er innen kjemi et mål for mengden av et stoff i et gitt volum av en løsning eller blanding. Bokstaven c blir ofte brukt som symbol for konsentrasjon. I likevektskonstanter blir skrivemåten [A ] brukt for konsentrasjonen av stoffet A.
I løsninger er en gjerne interessert i konsentrasjonen av løst stoff. Jo mer stoff som er løst, jo mer konsentrert er løsningen. Når konsentrasjonen er lav, snakker en ofte om tynne eller fortynnede løsninger. Det er spesielt vanlig å snakke om fortynnet syre og base.
Det er en grense for hvor mye av et stoff som kan løses i et bestemt løsemiddel. Når denne konsentrasjonen er nådd, er løsningen mettet. Om man fortsetter å tilsette mer stoff, vil dette felles ut.
Det brukes en rekke ulike numeriske skalaer for å uttrykke den kvantitative sammenhengen mellom komponentene i en løsning, basert på masse, mengde, volum eller antall.[1]