Konsilet i Trient
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsilet i Trient eller Tridentinerkonsilet var et økumenisk konsil i Den katolske kirke. Det var 25 sesjoner i periodene 13. desember 1545–1549, 1551–1552 og 1562–4. desember 1563. Konsilet ble innkalt av Paul III, og senere ledet av Julius III og Pius IV. Keiserne Karl V og Ferdinand I deltok også på konsilet. Foranledningen til at konsilet ble sammenkalt var reformasjonen og behovet for reform eller motreformasjon innenfor Den katolske kirke.
Konsilet i Trient | |||
---|---|---|---|
Nittende katolske økumeniske konsil | |||
Dato | 1545–1549, 1551–1552, 1562–1563 | ||
Sted | Trient | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Innkalt av | Paul III | ||
Ledet av | Paul III, Julius III og Pius IV | ||
Tilstedeværende | Varierende, se teksten | ||
Temaer | Definisjon av katolsk tro i forhold til Reformasjonen | ||
Forrige konsil | Femte Laterankonsil | ||
Neste konsil | Første Vatikankonsil | ||
Tridentinerkonsilet bekreftet katolsk lære mot de protestantiske reformatorer; bekreftet læren om bibel og tradisjon, nåde, synd, rettferdiggjørelse ved tro (men brukte ikke formelen «troen alene»), den hellige messe som et virkelig offer, skjærsilden, Pavens myndighet; igangsatte motreformasjonen; reformerte presteskapet og sedene; fremmet religionsundervisning; forordnet opprettelsen av seminarer for utdanning av prester.
På grunn av den nye religiøse verden etter reformasjonen ble den katolske kirke tvunget til å innrette seg med flere kristne kirker på en helt annen måte enn tidligere. Protestantismen var ikke noe den kunne fjerne ved å anklage den for kjetteri. Derfor trengte den katolske kirken å fornye seg institusjonelt og teologisk. Disse to reformene innenfor kirken gjør at en kan snakke om en konfesjonalisering på 1500- og 1600-tallet. Konsilet spilte en stor rolle når det gjaldt disse reformene.