From Wikipedia, the free encyclopedia
Kosovos andre uavhengighetserklæring ble lest opp av statsminister Hashim Thaçi i Kosovos lokale parlament 17. februar 2008. Erklæringen, som innebar at Kosovo løsrev seg fra Serbia, ble vedtatt av Kosovos folkevalgte forsamling samme dag,[1][2] med unntak av stemmene til de ti serbiske parlamentarikerne, som alle boikottet avstemningen.[3]
Kosovo erklærte også uavhengighet 7. september 1990[4], men denne var mislykket da det bare var Albania som anerkjente Kosovos krav om selvstendighet.[5] I motsetning til den første erklæringen ble den andre uavhengighetserklæringen anerkjent av en rekke land, inkludert de fleste EU-land samt USA.
Hashim Thaci innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[6] og parlamentet vedtok med overveldende flertall å erklære seg som en uavhengig stat.[7] De ti serbiske parlamentarikerne boikottet avstemningen.[3]
Kosovos uavhengighetserklæring var kontroversiell. Den nylig selverklærte republikken er ikke representert i FN, og man tror at Russland vil kunne hindre Kosovo i å bli medlem i organisasjonen.[8] Russland er en sterk motstander av et uavhengig Kosovo. Bare minutter etter at Kosovo hadde erklært selvstendighet slo Serbias statsminister Vojislav Kostunica fast at Serbia ikke anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat.[9] Kosovos statsminister Thaci skrev på sin side brev til alle verdens stater, Serbia inkludert, og ba dem om å anerkjenne Kosovo som en suveren stat. [10] Storbritannia, USA og Frankrike kunngjorde 18. februar 2008 at de ville opprette ambassader i Priština.[11]
I april 2013 inngikk Serbia og Kosovo en avtale om å «normalisere» forbindelsene mellom de to landene.[12][13]
Spørsmålet om uavhengighetserklæringen ble brakt inn for FNs høyeste domstol. Den internasjonale domstolen kom i en rådgivende uttalelse fra 2010 til at Kosovos ensidige uavhengighetserklæring ikke var et brudd med folkeretten.[14][15] Serbia har forsøkt å overtale andre land til å trekke tilbake anerkjennelse av Kosovo.[16] Togo trakk tilbake anerkjennelse av Kosovo i 2019. Tidligere har Grenada, Suriname, Liberia, São Tomé og Príncipe, Guinea-Bissau, Burundi, Papua New Guinea og Lesotho trukket sin anerkjennelse.[17]
Per 22. februar 2014 hadde 108 av FNs 193 medlemsland formelt anerkjent Kosovo som suveren stat:
Stat | Dato for diplomatisk anerkjennelse[18] | Anerkjennende lands medlemskap i relevante internasjonale organisasjoner | |
---|---|---|---|
1 | Afghanistan[19] | 18. 010200 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
2 | Costa Rica[20] | 18. 010200 2008[21] | |
3 | Albania[22] | 18. 010200 2008[23] | NATO Organisasjonen for islamsk samarbeid |
4 | Frankrike[24] | 18. 010200 2008 | Permanent medlem i FNs sikkerhetsråd EU NATO |
5 | Senegal[25][26] | 18. 010200 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
6 | Tyrkia[27] | 18. 010200 2008 | NATO Organisasjonen for islamsk samarbeid |
7 | Storbritannia[28] | 18. 010200 2008 | Permanent medlem i FNs sikkerhetsråd EU NATO |
8 | USA[29] | 18. 010200 2008 | Permanent medlem i FNs sikkerhetsråd NATO |
9 | Australia[30] | 19. 010200 2008 | |
10 | Latvia[31] | 20. 010200 2008 | EU NATO |
11 | Tyskland[32] | 20. 010200 2008 | EU NATO |
12 | Estland[33] | 21. 010200 2008 | EU NATO |
13 | Italia[34] | 21. 010200 2008 | EU NATO |
14 | Danmark[35] | 21. 010200 2008 | EU NATO |
15 | Luxembourg[36] | 21. 010200 2008 | EU NATO |
16 | Peru[37] | 22. 010200 2008 | |
17 | Belgia[38] | 24. 010200 2008 | EU NATO |
18 | Polen[39] | 26. 010200 2008 | EU NATO |
19 | Sveits[40] | 27. 010200 2008 | |
20 | Østerrike[41] | 28. 010200 2008 | EU |
21 | Irland[42] | 29. 010200 2008 | EU |
22 | Sverige[43] | 4. 010300 2008 | EU |
23 | Nederland[44] | 4. 010300 2008 | EU NATO |
24 | Island[45] | 5. 010300 2008 | NATO |
25 | Slovenia[46] | 5. 010300 2008 | EU Forsete i Den europeiske unions råd NATO |
26 | Finland[47] | 7. 010300 2008 | EU |
27 | Japan[48] | 18. 010300 2008 | |
28 | Canada[49] | 18. 010300 2008 | NATO |
29 | Monaco[50] | 19. 010300 2008 | |
30 | Ungarn[51] | 19. 010300 2008 | EU NATO |
31 | Kroatia[52] | 19. 010300 2008 | Tilredende medlem av EU NATO |
32 | Bulgaria[53][54] | 20. 010300 2008 | EU NATO |
33 | Liechtenstein[55] | 25. 010300 2008 | |
34 | Sør-Korea[56] | 28. 010300 2008 | |
35 | Norge[57] | 28. 010300 2008 | NATO |
36 | Marshalløyene[58] | 17. 010400 2008 | |
37 | Nauru[59] | 23. 010400 2008 | |
38 | Burkina Faso[60][61] | 24. 010400 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
39 | Litauen[62] | 6. 010500 2008 | EU NATO |
40 | San Marino[63][64] | 11. 010500 2008 | |
41 | Tsjekkia[65] | 21. 010500 2008 | EU NATO |
42 | Liberia[66] | 30. 010500 2008 | |
43 | Sierra Leone[67][68] | 13. 010700 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
44 | Colombia[69] | 6. 010800 2008 | |
45 | Belize[70] | 7. 010800 2008 | |
46 | Malta[71] | 21. 010800 2008 | EU |
47 | Samoa[72][73] | 15. 010900 2008 | |
48 | Portugal[74] | 7. 011000 2008 | EU NATO |
49 | Montenegro[75] | 9. 011000 2008 | |
50 | Nord-Makedonia[76] | 9. 011000 2008 | |
51 | De forente arabiske emirater[77] | 14. 011000 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
52 | Malaysia[78][79] | 31. 011000 2008 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
53 | Mikronesiaføderasjonen[80][81] | 5. 011200 2008 | |
54 | Panama[82][83] | 16. 010100 2009 | |
55 | Maldivene[84] | 19. 010200 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
56 | Palau[85] | 9. 010300 2009 | |
57 | Gambia[86] | 7. 010400 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
58 | Saudi-Arabia[87] | 20. 010400 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
59 | Komorene[88][89] | 19. 010500 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
60 | Bahrain[90] | 19. 010500 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
61 | Jordan[91] | 8. 010700 2009 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
62 | Den dominikanske republikk[92][93] | 11. 010700 2009 | |
63 | New Zealand[94] | 9. 011100 2009 | |
64 | Malawi[95] | 16. 011200 2009 | |
65 | Mauritania[96] | 13. 010100 2010 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
66 | Eswatini[97][98] | 12. 010400 2010 | |
67 | Vanuatu[99] | 28. 010400 2010 | |
68 | Djibouti[100] | 11. 010500 2010 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
69 | Somalia[101] | 19. 010500 2010 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
70 | Honduras[102] | 3. 010900 2010 | |
71 | Kiribati[103][104] | 21. 011000 2010 | |
72 | Tuvalu[105] | 18. 011100 2010 | |
73 | Qatar[106] | 7. 010100 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
74 | Guinea-Bissau[107][108] | 10. 010100 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
75 | Oman[109][110] | 4. 010200 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
76 | Andorra[111] | 8. 010600 2011 | |
77 | Den sentralafrikanske republikk[112][113] | 22. 010700 2011 | |
78 | Guinea[114][115] | 16. 010800 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
79 | Niger[114][116] | 16. 010800 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
80 | Benin[117] | 18. 010800 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
81 | Saint Lucia[118] | 19. 010800 2011 | |
82 | Nigeria[119][120] | 12. 010900 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
83 | Gabon[121][122] | 15. 010900 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
84 | Elfenbenskysten[123][124] | 20. 010900 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
85 | Kuwait[125] | 11. 011000 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
86 | Ghana[126][127] | 23. 010100 2012 | |
87 | Haiti[128] | 10. 010200 2012 | |
88 | Uganda[129][130] | 17. 011200 2011 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
89 | São Tomé og Príncipe[131] | 13. 010300 2012 | |
90 | Bahrain[132] | 25. 010400 2012 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
91 | Tsjad[133] | 1. 010600 2012 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
92 | Papua Ny-Guinea[134][135] | 28. 011000 2012 | |
93 | Burundi[136] | 28. 011000 2012 | |
94 | Øst-Timor[137] | 19. 011100 2012 | |
95 | Fiji[138][139] | 19. 011100 2012 | |
96 | Saint Kitts og Nevis[140][141] | 28. 011100 2012 | |
97 | Dominica[142][143] | 11. 011200 2012 | |
98 | Pakistan[144][145] | 24. 011200 2012 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
99 | Guyana[146] | 16. 010300 2013 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
100 | Tanzania[147][148] | 29. 010500 2013 | |
101 | Jemen[149] | 11. 010600 2013 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
102 | Egypt[150] | 26. 010600 2013 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
103 | El Salvador[151] | 29. 010600 2013 | |
104 | Thailand[152][153] | 24. 010900 2013 | |
105 | Grenada[154] | 25. 010900 2013 | |
106 | Libya[155][156] | 25. 010900 2013 | Organisasjonen for islamsk samarbeid |
107 | Tonga[157] | 17. 010100 2014 | |
108 | Lesotho[158][159] | 11. 010200 2014 | |
I tillegg til disse landene listet ovenfor har disse omstridte landene anerkjent Kosovo:
Organisasjoner
Avhengige områder
Senest 27. juli 2019 hadde 15 land har frafalt anerkjennelse eller uttalt at de aldri har anerkjent uavhengighet. For øyeblikket er republikken Kosovo anerkjent av 100 av de 193 FN-landene.[168][169][170][171][172]
Serbia og Russland signaliserte tidlig at de vil sette seg imot selvstendighet for Kosovo da de mener erklæringen om selvstendighet er ulovlig, og Russland uttalte at de vil blokkere et FN-medlemskap[173], og indikerte også at et eventuelt uavhengig Kosovo vil ha betydning for statusen til omstridte områder som Abkhasia og Sør-Ossetia.[7] En del EU-land som Spania, Kypros, Hellas, Slovakia og Romania har varslet at de ikke vil anerkjenne et uavhengig Kosovo.[7][174] Kina uttrykte at de var «dypt bekymret» om fremtiden til regionen[175], mens Indonesia[176], Sri Lanka[177] og Vietnam[174] ikke anerkjente det nye landet. Romania uttalte at uavhengighetserklæringen var «ulovlig»[178], mens Slovakia ikke så hvordan de kunne anerkjenne Kosovo.[179] Moldova[180] og Sør-Afrika[181] vil heller ikke gi sin anerkjennelse. I tillegg vil ikke Aserbajdsjan[182], Belarus[183], Georgia[184] og Kasakhstan[185] anerkjenne Kosovo.
New Zealands statsminister Helen Clark uttalte først at de verken ville anerkjenne eller ikke anerkjenne Kosovo. Landets standpunkt var at de ikke var i en posisjon til å ta en slik vurdering.[186] New Zealand anerkjente Kosovo i november 2009.
Bosnia-Hercegovina erklærte at de ikke ville anerkjenne Kosovo «i nær fremtid». Styreformann for Bosnia-Hercegovinas tripartite, Zeljko Komsic, uttalte at på grunn av landets spente situasjon ville de forholde seg rolige.[187] Nabolandet Montenegro uttalte at landet ikke ville være de første til å anerkjenne Kosovo, men heller ikke de siste. Statsminister Milo Djukanovic sa at Montenegro ville vente på uttalelser fra EU.[188] Montenegro ga sin anerkjennelse i oktober 2008.[189]
Mexico, Filippinene og Sør-Afrika mente alle at videre forhandlinger var det beste.[190][191][192] Canada sa at de ikke ville forhaste seg med å velge side, og det ble forventet at det tok tid før Canada kom med sitt standpunkt. Det ble spekulert i at Canada ventet på en eventuell anerkjennelse fra FN for å ikke skape presedens for situasjonen omkring egne provinser, deriblant Quebec[193][194], men landet anerkjente allikevel Kosovo som et uavhengig land omtrent en måned etter erklæringen 18. mars.
18. februar 2008 sa lederen Ilkka Kanerva for OSSE at hver av de 56 medlemslandene i organisasjonen må selv bestemme om de vil anerkjenne Kosovo eller ikke.[195] Dagen etter oppfordret Kanerva og OSSE Minorities Commissioner Knut Vollebæk Kosovos regjering om å sørge for minoriteters rettigheter.[196] Serbia har sagt at landet vil motarbeide medlemskap i OSSE for Kosovo og oppfordrer organisasjonen om å fordømme uavhengighetserklæringen.[195]
Serbia meldte at landet ville trekke sin ambassadører til USA[181], Storbritannia[181], Tyrkia[181], Australia[197], Norge[198], Peru[199] og Belgia[199] hjem. En enstemmig nasjonalforsamling i Serbia erklærte 18. februar Kosovos løsrivelse for «ugyldig». I vedtaket het det at «den serbiske nasjonalforsamlingen opphever den ensidige uavhengighetserklæringen fra interimsregjeringen i Kosovo fordi den er i strid med Serbias suverenitet og territoriale integritet».[181]
Serbia bestemte seg også for å reise straffesak mot Kosovos president Fatmir Sejdiu, statsminister Hashim Thaci og lederen i nasjonalforsamlingen Jakup Krasniqi.[181].[200]
Russlands utsending til NATO, Dmitrij Rogozin, uttalte 22. februar: «Hvis EU utarbeider en felles holdning, eller hvis NATO bryter mandatet sitt i Kosovo, vil disse organisasjonene være i konflikt med FN. Nå må også vi gå fremover med det syn at for å bli respektert må vi ta i bruk brutal maktbruk, det vil si væpnet makt.».[201]
Etniske serbiske politifolk begynte i tiden etter uavhengighetserklæringen å forlate politistyrken i Kosovo. Serberne utgjorde før erklæringen ca. 800 av totalt 7000 politifolk.[202] 150 serbiske politifolk ble etterhvert suspendert da de nektet å ta ordre fra myndighetene i Kosovo.[203]
Norske myndigheter ga etterhvert opp å forsøket å få serbisk sanitetspersonell til de norske styrkene i Meymaneh i Afghanistan, da signalene var at en slik avtale aldri ville bli godkjent i det serbiske parlamentet.[204]
Like etter at uavhengigshetserklæringen var et faktum brøt det ut uroligheter i den kosovoske byen Mitrovica, der det ble kastet en granat mot en FN-bygning.[205] I Beograd angrep sinte demonstranter den amerikanske ambassaden og vestlige butikker i byen.[205]
1000 maskerte serbiske demonstranter angrep og brente ned to grenseposter mellom Serbia og Kosovo 19. februar. Kosovos politi ba om hjelp fra NATO da flere grensevakter måtte søke dekning fra den rasende mobben.[206]
To dager senere kom nye større uroligheter, da serbiske reservesoldater kastet stein mot politi fra Kosovo på grensen, samme dag som en større demonstrasjon med hundretusenvis av serbere fant sted i Beograd.[207] Samme kveld angrep flere hundre serbiske demonstranter de amerikanske, britiske, tyrkiske, belgiske og kroatiske ambassadene i Beograd under massedemonstrasjonen mot uavhengighetserklæringen. Minst to ambassadene ble satt fyr på.[208] En uidentifisert person omkom i den amerikanske ambassaden, mens over 30 serbere skal ha blitt skadd i demonstrasjonene.[207]
25. februar kom det igjen til uroligheter ved grensa mellom Kosovo og Serbia da ca. 150 serbiske reservister kom fra serbisk side, og støtte sammen med politimenn fra Kosovo. Det hele endte med ti sårede politifolk.[209]
28. februar ble to biler fra FN-styrken i Kosovo sprengt i luften i et bombeangrep i Mitrovica. Ingen ble såret i angrepet.[202]
Fleire hundre serbiske demonstrantar stormet 14. mars en FN-drevet domstol i Mitrovica nord i Kosovo, overtok bygget og erstattet FN-flagget med et serbisk.[210] Ukrainske FN-politi brukte tåregass da de ryddet bygningen 17. mars. Flere demonstranter og polititjenestemenn ble såret i tumultene. Et titalls demonstranter ble arrestert.[211]
Den bosniskserbiske forsamlingen i Republika Srpska uttalte etter uavhengigshetserklæringen at området hadde like stor rett til å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina dersom nok FN- og EU-land anerkjenner Kosovos selvstendighet, og at landet burde følge Kosovos eksempel.[212]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.