Kråkefotplanter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kråkefotplanter (latin: Lycopsida eller Lycopodiophyta) er en klasse av relativt primitive karsporeplanter (innenfor karplanter) som forekommer over hele jorden. Her inngår også betegnelsen som tidvis brukes som egen klasse – Isoetopsida (brasmegras).
Kråkefotplanter | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lycopsida, Lycopodiophyta | |||
Populærnavn | |||
kråkefotplanter | |||
Hører til | |||
karsporeplanter, karplanter, landplanter, planter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 1200 | ||
Habitat: | terrestrisk og limnisk | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
|
Klassen deles inn i tre nålevende ordener: Egentlige kråkefotplanter med 1 familie, 16 slekter og 388 kjente arter, dvergjamnegruppen består av 1 familie, 1 slekt og rundt 700 arter, og brasmegras som har 1 familie, 1 slekt og ca 250 arter.[1]
Kråkefotplanter er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner.
Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.
Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper, brasmegras har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre.
Ifølge nyere kunnskap om karplantenes innbyrdes slektskapsforhold ser kråkefotplantene ut til å være søstergruppen til de resterende karplantene. Kråkefotplantene dominerte landfloraen i silurtiden og frembrakte store skogdannende trær i devon- og karbontiden. I devon var den utdødde ordenen Drepanophycales blant de høyeste trærne, og skjelltrær er vanlige i kulleier fra karbon.[2] I dag representerer kråkefotplantene kun små vekster og utgjør under 1 % av landplantene.