Kullsump
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kullsumper var en type våtmarksystemer som dekket mye av Jordas tropiske områder i slutten av karbon og den påfølgende perioden perm.[1] Etter hvert som organisk materie fra disse skoger ble brutt ned ble det akkumulert enorme forekomster av torv, som senere ble til kull. Særlig i Europa og Nord-Amerika er disse kulleiene dominerende, og har gitt navnet til karbonperioden eller kullperioden.[2]
Karbonen i torvlagene kom fra karbondioksid i atmosfæren som var splittet opp gjennom fotosyntese. Samtidig ble oksygenet sluppet ut i atmosfæren. Denne prosessen økte oksygennivået betydelig, kanskje så høy som til 35 %.[1] Dette tillot dyr med ineffektive luftveier systemer å bli mye større enn i dag. Det mest kjente eksemplet på dette er kjempeøyenstikkeren Meganeura, som hadde et vingespenn på 70 cm eller mer.[3]