Lamia (mytologi)
mytologisk skikkelse / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn. Hennes mor er i noen kilder oppgitt å være Lybie (gresk: Λυβιη, Lubiē) og hennes far var havguden Poseidon. Lybie synes å være en personifisering av landet Libya, men ettersom det er bortimot ingen referanser til Lybie i klassisk gresk litteratur, er de sannsynlig at Lybie og Lamia er alle variasjoner av den samme myten om den vakre mytologiske dronningen av Libya, datter av egyptiske Belos og Libya, en ren personifiseringen av landet av samme navn.[1]
- Denne artikkelen er om en gudinne. For andre betydninger av ordet, se Lamia.
Lamia | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Λάμια | ||
Foreldre | Poseidon og Lybie | ||
Make | Zevs | ||
Barn | Skylla | ||
Bosted | Libya | ||
Symboler | Slangekropp | ||
Tekster | Homer Stesichoros Ovid Pausanias |
Hovedmyten til Lamia er at hun ble elsket av Zevs, og at Zevs' sjalu hustru Hera stjal eller drepte Lamias barn slik at hun ble sinnssyk og spiste andres barn. Disse grusomhetene forvandlet Lamia fra en vakker kvinne til et forferdelig uhyre. Allerede i antikken synes det som om Lamias hovedfunksjon var noe man skremte slemme barn med, noe som ble videreført til romersk mytologi. Senere, som i senantikken, virker det også som om Lamia også ble et symbol på seksuelt aggressive kvinner. I Hieronymus' latinske bibel Vulgata ble Lilith oversatt som Lamia.[1][2]