Liechtensteins historie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Liechtensteins historie er en fredelig historie, militært sett, for den lille staten i sentrale Europa, mellom Sveits og Østerrike. Området i Alpene fikk politisk identitet i det som i dag er fyrstedømme Liechtenstein i 814 med dannelsen av et underland til nedre Raetia.[1] Grensene har forblitt uendret siden 1434, mye takket være Rhinen, som har beskyttet lilleputtstaten mot det hellige romerske riket og Sveits' kantoner. Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens erhvervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden.