Lungebetennelse
akutt eller kronisk infeksjon i lungevevet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Lungebetennelse, eller pneumoni, er en infeksjon i selve lungevevet.
Lungebetennelse | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Pulmonologi, infeksjonsmedisin | ||
Symptom(er) | Hoste,[1] takypné,[1] feber,[1] dyspné,[1] hemoptyse,[2] snorking,[2] skjelving[3] | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | J18 | ||
ICD-9-kode | xxx | ||
ICPC-2 | R81 | ||
DiseasesDB | 10166 | ||
MedlinePlus | T363 | ||
eMedicine | emerg/465 | ||
MeSH | D011014 |
De vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse er pneumokokker (Streptococcus pneumoniae), Haemophilus influenzae (mye sjeldnere etter at det ble startet med Hib-vaksine), Mycoplasma pneumoniae og luftveisklamydia (Chlamydophila (Chlamydia) pneumoniae). De to siste oftest hos yngre pasienter, og de gir ofte en litt avvikende form for sykdom. Tilstanden kalles derfor ofte «atypisk lungebetennelse», og behandles med en annen type antibiotikum enn den vanligste typen av lungebetennelse. Hos eldre og svekkede pasienter kan andre bakterier forekomme, f.eks. stafylokokker, Moraxella, Gram-negative tarmbakterier og Legionella. Mange av de vanlige bakteriene som kan gi lungebetennelse, sitter ofte i nese og svelg på forhånd.
Virus gir sjelden alvorlig lungebetennelse, men både influensavirus, RS-virus, adenovirus, parainfluensavirus, vannkoppevirus og koronavirus kan gi lungebetennelse. Lungebetennelse er forholdsvis vanlig, særlig blant barn og eldre, og hos dem som har lunge- eller hjertesykdom fra før. Omtrent 5 av 1 000 innbyggere får lungebetennelse i løpet av ett år.[4] Forekomsten øker med økende alder.
Lungebetennelse kan også komme som komplikasjon etter influensa eller ved KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller hjertesvikt med lungeødem.