Melsætten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Melsætten er en gammel ætt fra dagens Rosendal i Hardanger, hvis navn kommer av de gamle storgårdene Mel, Hatteberg og Eik som ligger der Baroniet i Rosendal ligger i dag.[1] Ætten var foruten Hatteberg og Mel tett knyttet til Norheimsund og Aga. Melsætten ble lenge omtalt som de eldre Galtunger, men selv brukte de navnet Galte og av Mel.
Melsættens mannslinje strekker seg like inn i sagalitteraturen, og slekten var sentral i å få skrevet flere av sagaene vi kjenner som Norges tidligste historie. Selv hevder Melsætten å nedstamme fra Tore Teiande og Ålof Årbot og derav fra den eldgamle Fornjot grunnet genealogien i Orknøyingenes saga, men den første sikre forfaderen i mannslinjen er Gaut på Ornes (ca. 1100-1160).[2] Før ble det fortalt at ætten stammet fra Ænes i Hardanger heller enn Ornes i Sogn, men dette beror på en feiloversettelse av P. A. Munch.[3]
Det ble lenge hevdet av historikere at den eldre Galteætten var utdødd, men dette er lokalt bestridt i Hardangerfjorden, der mange familier stolt regner sin avstamning fra de gamle lendmenn på Mel. Misforståelsen grunner i at mannslinjens sysselmann på Færøyene[4] Greip Ivarsson Galte av Mel (ca. 1355–1400) i 1399 pantsatte store deler av Galtegodset til riksråd og slektning Gaute Eiriksson, den Galte som døde uten egne barn i 1412. Mannslinjen til Greip overlevde.