Mikhail Bakunin
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mikhail Aleksandrovitsj Bakunin (russisk: Михаил Александрович Бакунин; født 18. maijul./ 30. mai 1814greg. i Prjamukhino i Tver oblast, død 19. junijul./ 1. juli 1876greg. i Bern) var en russisk forfatter, revolusjonær og agitator, en av anarkismens forgrunnsfigurer. Han oversatte Karl Marx' verk Das Kapital til russisk.
Mikhail Bakunin | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mai 1814[1][2][3] Prjamukhino (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Tver)[4] | ||
Død | 1. juli 1876[3][4] (62 år) Bern (Sveits)[1][4] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, skribent, politiker, anarkist | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin Mikhailovsky Artillery School (1829–1834) | ||
Ektefelle | Antonia Kwiatkowska | ||
Far | Aleksandr Bakunin | ||
Mor | Varvara Muravjova | ||
Søsken | Tatyana Bakunina Pavel Bakunin Alexander Bakunin Aleksey Bakunin | ||
Barn | Maria Bakunin Giulia Sofia Bakunin | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Bremgartenfriedhof | ||
Medlem av | Den første internasjonale | ||
Signatur | |||
Bakunin ble født nær Moskva og var den eldste sønnen i en russisk godseierfamilie. Han ble utdannet ved en militær skole i St. Petersburg, og ble offiser. Da han sluttet i militæret, tok han fatt på studiet av tysk filosofi i Moskva. Han tilhørte først de ortodokse hegelianere, men etter sin ankomst til Tyskland i 1840 sluttet han seg til venstrehegelianerne. I Tyskland traff han Weitling, og dette ledet han fra opprør i teori til opprør i praksis.
Bakunin kom snart til Paris hvor han traff både Proudhon og Marx. I Paris arbeidet han først og fremst for den slaviske nasjonalismens sak, som opptok han på denne tida. I 1847 ble han utvist fra landet på grunn av en tale mot tsaren. I de neste par årene tok han aktivt del i oppstandene i Paris, Praha og Dresden. Oppstanden i Dresden, der han kjempet på barrikadene sammen med Richard Wagner, førte til at han i 1850 blei arrestert og dømt til døden i Sachsen. Isteden blei han utlevert til tsaren.
I Russland satt han i fengsel inntil han i 1857 ble deportert til Sibir. Herfra flyktet han i 1861 og kom via Japan og USA til London. Her traff han sin gamle venn Herzen, og samarbeidet med han i tidsskriftet The Bell (Klokken) inntil uoverensstemmelsene mellom dem blei for store. I London traff han igjen Marx. Under oppstandelsen i Polen i 1863 forsøkte han å skape en slavisk støtteaksjon. Dette mislyktes, og han slo seg ned i Italia.