Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM under betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Forstyrrelsen er i gruppe B under personlighetsforstyrrelser i DSM.[1]
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Psykiatri, klinisk psykologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | F60.8 | ||
ICD-9-kode | 301.81 | ||
ICPC-2 | P80 | ||
DiseasesDB | 000934 | ||
MeSH | D010554 |
Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde.
Personlighetsforstyrrelser er preget av varige og lite fleksibel atferd, kognisjon, indre opplevelser og avvikende atferd. Mønstrene utvikles i tidlig voksen alder, og er knyttet til en nød eller betydelig svekkelse. Kriterier for diagnostisering er oppført i kapittel seks i ICD og i DSM.[2][3]
Psykoanalytikeren Robert Waelder beskrev om dette først i 1925. Begrepet narsissistisk personlighetsforstyrrelse kom først i 1968 av Heinz Kohut. Lidelsen forekommer oftere hos menn og rammer flere yngre, enn eldre.[4] Det finnes ingen standardbehandling for forstyrrelsen.[5] Den høye komorbiditen med andre psykiske lidelser påvirker utfall. Psykoterapeutiske behandlinger faller inn i to kategorier: psykoanalytisk/psykodynamisk og kognitiv atferdsterapi, med økende støtte for integrering.[6][7]