Nordland
fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordland, på lulesamisk Nordlánnda[4][lower-alpha 1] er et norsk fylke i Nord-Norge med administrasjonssenter i Bodø og valgkrets til stortingsvalg. Fylket grenser til nabofylkene Troms i nord og Trøndelag i syd. I øst grenser fylket til de svenske lenene Norrbottens län og Västerbottens län i det svenske landskapet Lappland. I vest har Nordland kyststripe mot Norskehavet og Atlanterhavet. Nordland består av regionene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Polarsirkelen går gjennom fylket. Fylket var frem til 1. januar 1919 kjent under navnet Nordlands amt. I 1920-årene ble det diskutert å dele fylket i to, ved at Helgeland skulle skilles ut som eget fylke med fylkesadministrasjon i Mosjøen. Saken ble også tatt opp i 1950-årene, uten at noen deling ble gjennomført.
| Nordland fylke Nordlánda fylkka Nordlaanten fylhke Nordlándda fylka | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Bodø | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Bodø | ||||
| Statsforvalterembete | Nordland | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 38 154,86 km²[1] 35 759,14 km²[2] 2 395,72 km²[2] | ||||
| Befolkning | 243 081[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Fylkesordfører | Eivind Holst (H) (2023) | ||||
| Fylkesrådsleder | Svein Eggesvik (Sp) (2023) | ||||
| Regjeringspartier | H, Fremskrittspartiet, Sp, og V | ||||
| Statsforvalter | Tom Cato Karlsen[3] | ||||
 Nordland 66°50′00″N 14°40′00″Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Statsforvalteren i Nordland er fra 1995 tillagt det administrative ansvaret for Jan Mayen.
Nordland fylkeskommune er et politisk styrt forvaltningsnivå der fylkestinget er øverste myndighet. Fylkestinget velges ved direkte valg hvert fjerde år. Fylkestinget velger fylkesrådet, som leder den daglig drift av fylkeskommunen. Fylkesrådet i Nordland fungerer som en fylkesregjering i en parlamentarisk styringsmodell. Nordland fylkeskommune skal utvikle regionen til beste for innbyggerne i fylket og har helt eller delvis ansvar for tjenestetilbudet innen videregående opplæring, næringsutvikling, samferdsel, veier, kultur, folkehelse, ungdom og tannhelse.
Nordland strekker seg omkring 500 km fra Trøndelag til Troms og Finnmark. Strekningen langs veien fra Bindal lengst syd i fylket til Andenes lengst nord er omtrent 800 km, mens det er 513 km i luftlinje fra Storfjellet på grensen mellom Bindal og Namsskogan til Andenes. Dette tilsvarer avstanden mellom Flekkefjord og Molde.
Nordland har en kyst med mange fjorder. Fra syd til nord er de viktigste fjordene Bindalsfjorden, Vefsnfjorden, Ranfjorden, Saltfjorden–Skjerstadfjorden, Folda, Tysfjorden, Ofotfjorden (den lengste) og Andfjorden, som deles med Troms og Finnmark fylke. Den best kjente er trolig Vestfjorden, som ikke er en egentlig fjord, men en åpen havstrekning mellom øygruppen Lofoten og fastlandet. Der er bare noen få kilometer fra Andenes til kontinentalsokkelen. Ingen andre steder i Norge er det dype havet så nært kysten. Kjente tidevannsstrømmer i fylket er Saltstraumen syd for Bodø, og Moskstraumen ytterst i Lofoten.
Bratte fjell nært havet og et nesten flatt landområde mellom fjellene og havet, den såkalte strandflaten, er svært typisk for den lange kystlinja i Nordland, og strandflaten fortsetter ofte ut fra kysten. Resultatet er tallrike skjær, Helgeland har tusenvis av dem. I fjordene er strandflaten mindre utviklet: Det kan være en mer gradvis stigning med åser mot fjellene, eller ikke noe flatt landområde i det hele tatt. Ofte er det daler innerst i fjordene (fjorden er egentlig en videreføring av dalen) vanligvis med en elv midt i dalen. Mo i Rana og Mosjøen ligger i slike daler.
Norges nest største isbre, Vestre Svartisen, den nest største innsjøen, Røssvatnet, og den nest dypeste fjorden, Tysfjorden (897 m) ligger alle i Nordland. Den største elva (vassdraget) er Vefsna som danner fossen Laksforsen.
Saltfjellet danner en naturlig grense mellom Helgeland og Salten. Her skjærer polarsirkelen gjennom fylket. Den vestlige delen av dette fjellområdet domineres av bratte fjell og fjorder hvor isbreene strekker seg mot havet. Den østlige delen av fjellområdet er mer mildt og avrundet. Her er det også skogkledde daler, og hele området passer godt for fjellturer.
Det indre av Nordland, nær grensa mot Sverige, er dominert av fjellkjeden Kjølen. Det høyeste fjellet i Nordland er Oksskolten (1 915 m). Stetinden i Narvik kommune har blitt kåret til Norges nasjonalfjell. Det er mange isbreer i fjellene, f.eks. Blåmannsisen, Okstindbreen og Sulitjelmaisen.
Kalkstein er svært vanlig i Nordland, derfor er det mange grotter i fylket. Den mest berømte er Grønligrotta i Rana, den eneste i Norge med elektrisk lys installert. Det er flere grotter i Rana enn i noe annet område i Nord-Europa. Nord-Europas dypeste grotte, Råggejávrrerájgge ligger i Hamarøy kommune, ved Musken i Hellemofjorden (Oarjjevuodna) innerst i Tysfjorden. I august 2006 ble imidlertid Tjoarvekrajgge-grotten i Sørfold undersøkt og bekreftet å være den lengste grotten i Skandinavia, mer enn 20 km lang. Marmor er funnet flere steder, og Fauske blir av og til referert til som Marmorbyen og derfra er det eksportert marmor over hele verden, (en kunde er FN-bygningen i New York). Fauskemarmor er valgt til fylkets fylkesstein. Deler av fjellene i Lofoten er blant verdens eldste, minst 3 milliarder år. Den yngste berggrunnen i Norge finnes på Andøya, også kjent for sine fossiler av dinosaurer og andre livsformer.
Klima
Nordland har et mildt klima sett i forhold til breddegradene og de ytterste øyene har en gjennomsnittstemperatur på 0 ℃ vinterstid, 25 ℃ over det tilsvarende for andre plasser på samme breddegrad. Selv om fylket dekker 5 breddegrader er det små temperaturforskjeller med 5,6 ℃ som årsmiddeltemperatur i syd til 4,0 ℃ i nord.
Våren er noe varmere i den sydlige delen av fylket enn lengre nord. Kysten har et relativt mildt klima, mens vintrene er kaldere i innlandet. Fjordene modererer dog klimaet rundt seg. Grunnet midnattssolen kan sommernettene være milde. En av de varmeste tropenettene i Norge er målt i Alstahaug med en minimumstemperatur på 25 ℃. Med nordlige vinder kan sommertemperaturen imidlertid komme ned i 8 ℃. Østlig vind gir tørt og klart vær (luften tvinges over fjellkjeden Kjølen langs svenskegrensen og avgir fuktighet), med varme om sommeren og kald, klar luft om vinteren. Sydvestlige vinder er vanlig og bringer fuktighet og mild luft fra Atlanterhavet. Høsten er den fuktigste sesongen langs nordlandskysten, mens perioden fra april til juni er den tørreste.
På innlandet er det betydelig kaldere, flere steder er døgnmiddeltemperaturen i januar mellom −9 og −12 ℃. Årsmiddeltemperaturen ligger der mellom 1 ℃ og 2,7 ℃. Mange av de stedene på innlandet har også døgnmiddeltemperaturer i juli på mellom 11 ℃ og 13,8 ℃, som betyr at det er vesentlig forskjell på somre og vintre. De indre delene av Nordland har som regel en variasjon av innlands og subarktisk klima.
Over skoggrensa går det over til alpint tundra klima, og visse steder i høyfjellet finnes det også noe permafrost.[5]
Nedbørsmengdene i Nordland er generelt store, mellom 1 200 og 2 260 mm for store deler av fylket.[6] Store deler av Nordland faller da under definisjonen for temperert/boreal/kystregnskog. De indre dalførene i Nordland er betydelig tørrere, fra 900 mm og helt ned til 265 mm i Saltdal.[7][8]
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Midnattssol
Solforholdene varierer mye i fylket fra Andenes i nord som har midnattssol fra 22. mai til 20. juli og mørketid fra 28. november til 16. januar, Helgeland er syd for polarsirkelen og har omkring tre timer dagslys ved vintersolverv. Fylkeshovedstaden Bodø har på sin side midnattssol fra 3. juni til 8. juli, men har bare to uker med mørketid mellom 15. desember og 28. desember.
Flyplasser
I Nordland finnes det totalt 12 flyplasser med sivil rutetrafikk, inkludert en helikopterhavn.
Tidligere var det 13 flyplasser i Nordland, men den 13 flyplassen, Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned den 1. april 2017 grunnet byggingen av Hålogalandsbrua for å forkorte kjørelengden mellom Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.
De tre største flyplassene målt i antall passasjerer (i 2008) var: Bodø lufthavn, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Stokmarknes lufthavn, Skagen.
Tog
SJ Norge kjører dag- og nattog på strekningen Trondheim–Bodø og lokaltog på strekningen Rognan–Bodø. I tillegg går det tog mellom Narvik og Sverige.
Buss
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal busstrafikk i fylket.[9] Trafikken bedrives under varemerket Nordlands fylkeskommune, men lokale bedrifter kjører bussene. Viktige regionruter er: Mosjøen–Sandnessjøen, Brønnøysund–Mosjøen, Halsa–Glomfjord–Ørnes–Bodø, Bodø–Fauske–Narvik–Sortland, Å–Leknes–Svolvær–Narvik.
Båt
Nordlands fylkeskommune har ansvar for lokal båttrafikk i fylket. Viktige regionale ruter er Bodø–Ørnes–Sandnessjøen og Bodø–Svolvær.
Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Nordland
Regioner
Største tettsteder
Største tettsteder i Nordland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[10] (kommune i parentes):
- Bodø – 42 831 (Bodø)
- Mo i Rana – 18 755 (Rana)
- Narvik – 14 051 (Narvik)
- Mosjøen – 9 902 (Vefsn)
- Fauske – 6 252 (Fauske)
- Sandnessjøen – 5 949 (Alstahaug)
- Sortland – 5 609 (Sortland)
- Brønnøysund – 5 023 (Brønnøy)
- Svolvær – 4 736 (Vågan)
- Stokmarknes – 3 496 (Hadsel)
- Løding – 3 332 (Bodø)
- Rognan – 2 600 (Saltdal)
- Andenes – 2 535 (Andøy)
- Løpsmarka – 2 302 (Bodø)
- Kabelvåg – 2 291 (Vågan)
- Melbu – 2 257 (Hadsel)
- Myre – 2 211 (Øksnes)
- Hauknes – 2 110 (Rana)
- Ørnes – 1 684 (Meløy)
- Gravdal – 1 662 (Vestvågøy)
- Lødingen – 1 431 (Lødingen)
- Nesna – 1 346 (Nesna)
- Hemnesberget – 1 329 (Hemnes)
- Leknes – 1 166 (Vestvågøy)
- Stamsund – 1 104 (Vestvågøy)
- Glomfjord – 1 089 (Meløy)
- Bjerkvik – 1 088 (Narvik)
Bodø, Mo i Rana, Narvik, Mosjøen, Fauske, Sandnessjøen, Sortland, Brønnøysund, Svolvær, Leknes og Stokmarknes har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Nordland.
Nordland er inndelt i 41 kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[11] | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1804 |  |
 Bodø |
Bodø | 53 712 | 1 392,51 | Nøytral | Salten |
| 1806 |  |
 Narvik |
Narvik | 21 580 | 3 432,17 | Bokmål | Ofoten |
| 1811 |  |
 Bindal |
Terråk | 1 399 | 1 264,63 | Bokmål | Helgeland |
| 1812 |  |
 Sømna |
Vik | 1 976 | 194,21 | Bokmål | Helgeland |
| 1813 |  |
 Brønnøy |
Brønnøysund | 7 826 | 1 041,11 | Nøytral | Helgeland |
| 1815 |  |
 Vega |
Gladstad | 1 208 | 163,31 | Bokmål | Helgeland |
| 1816 |  |
 Vevelstad |
Vevelstad | 480 | 538,81 | Bokmål | Helgeland |
| 1818 |  |
 Herøy |
Silvalen | 1 842 | 64,58 | Bokmål | Helgeland |
| 1820 |  |
 Alstahaug |
Sandnessjøen | 7 421 | 187,22 | Nøytral | Helgeland |
| 1822 |  |
 Leirfjord |
Leland | 2 352 | 465,29 | Nøytral | Helgeland |
| 1824 |  |
 Vefsn |
Mosjøen | 13 469 | 1 928,76 | Nøytral | Helgeland |
| 1825 |  |
 Grane |
Trofors | 1 447 | 2 009,95 | Nøytral | Helgeland |
| 1826 |  |
 Hattfjelldal |
Hattfjelldal | 1 284 | 2 684,28 | Nøytral | Helgeland |
| 1827 |  |
 Dønna |
Solfjellsjøen | 1 427 | 194,14 | Bokmål | Helgeland |
| 1828 |  |
 Nesna |
Nesna | 1 808 | 183,13 | Bokmål | Helgeland |
| 1832 |  |
 Hemnes |
Korgen | 4 485 | 1 588,52 | Nøytral | Helgeland |
| 1833 |  |
 Rana |
Mo i Rana | 25 994 | 4 460,65 | Nøytral | Helgeland |
| 1834 |  |
 Lurøy |
Onøy | 1 886 | 264,52 | Bokmål | Helgeland |
| 1835 |  |
 Træna |
Husøya | 442 | 16,31 | Bokmål | Helgeland |
| 1836 |  |
 Rødøy |
Vågaholmen | 1 139 | 711,30 | Nøytral | Helgeland |
| 1837 |  |
 Meløy |
Ørnes | 6 180 | 873,96 | Bokmål | Helgeland |
| 1838 |  |
 Gildeskål |
Inndyr | 1 958 | 661,97 | Nøytral | Salten |
| 1839 |  |
 Beiarn |
Moldjord | 1 062 | 1 221,95 | Bokmål | Salten |
| 1840 |  |
 Saltdal |
Rognan | 4 880 | 2 215,38 | Bokmål | Salten |
| 1841 |  |
 Fauske |
Fauske | 9 827 | 1 210,33 | Bokmål | Salten |
| 1845 |  |
 Sørfold |
Straumen | 1 858 | 1 636,01 | Bokmål | Salten |
| 1848 |  |
 Steigen |
Leinesfjord | 2 672 | 1 006,79 | Bokmål | Salten |
| 1851 |  |
 Lødingen |
Lødingen | 2 060 | 524,53 | Bokmål | Ofoten |
| 1853 |  |
 Evenes |
Bogen | 1 330 | 252,30 | Bokmål | Ofoten |
| 1856 |  |
 Røst |
Røstlandet | 460 | 10,43 | Bokmål | Lofoten |
| 1857 |  |
 Værøy |
Sørland | 683 | 18,44 | Bokmål | Lofoten |
| 1859 |  |
 Flakstad |
Ramberg | 1 229 | 178,09 | Nøytral | Lofoten |
| 1860 |  |
 Vestvågøy |
Leknes | 11 619 | 423,30 | Nøytral | Lofoten |
| 1865 |  |
 Vågan |
Svolvær | 9 793 | 477,68 | Nøytral | Lofoten |
| 1866 |  |
 Hadsel |
Stokmarknes | 8 236 | 566,40 | Bokmål | Vesterålen |
| 1867 |  |
 Bø |
Straume | 2 634 | 247,04 | Nøytral | Vesterålen |
| 1868 |  |
 Øksnes |
Myre | 4 569 | 319,17 | Nøytral | Vesterålen |
| 1870 |  |
 Sortland |
Sortland | 10 618 | 722,42 | Nøytral | Vesterålen |
| 1871 |  |
 Andøy |
Andenes | 4 553 | 655,60 | Nøytral | Vesterålen |
| 1874 |  |
 Moskenes |
Reine | 954 | 118,62 | Nøytral | Lofoten |
| 1875 |  |
 Hamarøy |
Oppeid | 2 729 | 2 020,45 | Nøytral | Salten |
| 18 |  |
 Nordland |
Bodø | 243 081 | 38 461,61 | Nøytral | Nord-Norge |
Fylkestinget 2023–2027
Marianne Dobak Kvensjø (H) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2023. Eivind Holst (H) ble valgt til fylkesvaraordfører. På samme fylkesting søkte Kvensjø om fritak fra sitt verv for å tre inn i fylkesrådet. Dermed rykket Holst opp som fylkesordfører, mens Linda Helen Haukland (KrF) ble valgt inn som fylkesvaraordfører i hans sted.
| Parti: | Representanter:[12] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 11 |
| Senterpartiet | 5 |
| Høyre | 11 |
| Fremskrittspartiet | 6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4 |
| Rødt | 3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 |
| Venstre | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 |
Fylkestinget 2019–2023
Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) ble valgt til fylkesordfører på det konstituerende møtet i fylkestinget i oktober 2019. Knut Petter Torgersen (Ap) ble valgt til fylkesvaraordfører. I juni 2020 søkte Torgersen om fritak fra sitt verv, og som ny fylkesvaraordfører ble valgt Simon Johnsen (Ap).
| Parti: | Representanter:[12] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 12 |
| Senterpartiet | 12 |
| Høyre | 7 |
| Fremskrittspartiet | 4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 3 |
| Rødt | 3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 2 |
| Venstre | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 |
Fylkestinget 2015–2019
Sonja Alice Steen (Ap) var fylkesordfører og Arve Knutsen (KrF) var fylkesvaraordfører i perioden.
| Parti: | Representanter:[12] |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 17 |
| Høyre | 9 |
| Senterpartiet | 5 |
| Fremskrittspartiet | 5 |
| Sosialistisk Venstreparti | 2 |
| Rødt | 2 |
| Venstre | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 1 |
Fylkesrådet 2023–
Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.
Dagens medlemmer av fylkesrådet:[13]
- Svein Eggesvik (Sp), fylkesrådsleder
- Marianne Dobak Kvensjø (H), fylkesråd for samferdsel (nestleder, tiltrådte 23.10.2023)
- Bjørn Larsen (FrP), fylkesråd for næring
- Joakim Sennesvik (H), fylkesråd for utdanning og kompetanse
- Anette Amalie Åbodsvik Bang (Sp), fylkesråd for finans og organisasjon, tiltrådte under det konstituerende fylkestinget etter at Aina Nilsen (Sp) ble innvilget permisjon fra sin post i fylkesrådet som følge av fødselspermisjon.
- Arne Ivar Mikalsen (V), fylkesråd for samfunn, kultur og miljø
- Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom
Fylkesrådet 2019–2023
Nordland fylkeskommune har en parlamentarisk styringsform, der fylkestinget velger et fylkesråd som har den utøvende politiske makten i fylket.
Dagens medlemmer av fylkesrådet:[13]
- Elin Dahlseng Eide (Ap), fylkesrådsleder (tiltrådte 21.02.2023, etter at Remi Solberg gikk av)
- Svein Eggesvik (Sp), finans og organisasjon (nestleder)
- Fredric Persson (Ap), fylkesråd for utdanning og kompetanse
- Monika Sande (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur (etter at Bent-Joacim Bentzen (Sp) ble utnevnt til statssekretær i Forsvarsdepartementet i 2021)
- Linda Helen Haukland (KrF), fylkesråd for plan og næring
- Christian Torset (SV), fylkesråd for kultur, klima og miljø (etter at Kirsti Saxi (SV) ble pensjonist i desember 2021)
Stortingsrepresentanter
Nordland har ni stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:
| # | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 74 | Eirik Sivertsen | 1971 | Bodø | Ap | 3. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | |
| 75 | Margunn Ebbesen | 1962 | Brønnøy | H | 2. | Næringskomiteen | |
| 76 | Willfred Nordlund | 1988 | Sortland | Sp | 1. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | |
| 77 | Kjell-Børge Freiberg | 1971 | Hadsel | Frp | 1. | Justiskomiteen | Statsråd 2018–2019. Olsen møtte som vara. |
| 78 | Åsunn Lyngedal | 1968 | Narvik | Ap | 1. | Næringskomiteen | |
| 79 | Jonny Finstad | 1966 | Vestvågøy | H | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 80 | Siv Mossleth | 1967 | Saltdal | Sp | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | |
| 81 | Hanne Dyveke Søttar | 1965 | Vefsn | Frp | 1. | Utdannings- og forskningskomiteen | |
| 82 | Mona Fagerås | 1972 | Vestvågøy | SV | 1. | Utdannings- og forskningskomiteen |
Historisk representasjon på Stortinget fra Nordland siden 1973:
| Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sosialistisk Venstreparti | 2 | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 1 | 2 | 1 | 1 | 0 | 1 |
| Arbeiderpartiet | 5 | 6 | 5 | 6 | 5 | 5 | 5 | 3 | 4 | 4 | 4 | 2 |
| Senterpartiet | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 3 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| Kristelig Folkeparti | 2 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 |
| Høyre | 1 | 2 | 4 | 3 | 2 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 2 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 2 | 2 | 3 | 2 | 2 |
| Kystpartiet | 1 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | ||||||
| Nordland | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 12 | 10 | 10 | 9 | 9 |
Steinar Bastesen ble innvalgt på Stortinget for Tverrpolitisk Folkevalgte i 1997, men brøt ut og dannet Kystpartiet i 1999.
Se også
Partioppslutning
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Nordland siden 1973:[14][15]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
| Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 35,8 | 14,1 | 49,9 | 7 | 12,8 | 4,8 | 15,3 | 32,9 | 4 | 11,0 | 4,1 | 15,1 | 1 |
| 1977 | 46,4 | 5,4 | 51,8 | 7 | 12,1 | 3,8 | 9,9 | 25,8 | 3 | 18,7 | 1,6 | 20,3 | 2 |
| 1981 | 41,0 | 8,0 | 49,0 | 6 | 8,1 | 4,3 | 7,1 | 19,5 | 2 | 27,4 | 2,6 | 30,0 | 4 |
| 1985 | 45,8 | 12,1 | 57,9 | 7 | 6,2 | 2,6 | 6,1 | 14,9 | 2 | 24,4 | 1,7 | 26,1 | 3 |
| 1989 | 38,9 | 14,9 | 53,8 | 7 | 6,6 | 2,7 | 6,3 | 15,6 | 2 | 18,7 | 9,9 | 28,6 | 3 |
| 1993 | 36,7 | 12,3 | 49,0 | 7 | 6,0 | 3,9 | 23,9 | 33,8 | 4 | 11,2 | 3,8 | 15,0 | 1 |
| 1997 | 36,2 | 7,3 | 43,5 | 6 | 13,1 | 3,6 | 10,9 | 27,6 | 3 | 9,2 | 11,4 | 20,6 | 2 |
| 2001 | 24,2 | 14,1 | 38,3 | 5 | 11,1 | 2,2 | 8,8 | 22,1 | 2 | 13,1 | 13,3 | 26,4 | 4 |
| 2005 | 36,3 | 11,2 | 47,5 | 5 | 4,5 | 3,3 | 9,1 | 16,9 | 2 | 8,4 | 22,6 | 31,0 | 3 |
| 2009 | 39,3 | 7,7 | 47,0 | 5 | 3,7 | 2,3 | 8,3 | 14,3 | 1 | 11,5 | 24,3 | 35,8 | 4 |
| 2013 | 35,1 | 5,2 | 40,3 | 4 | 3,7 | 3,7 | 6,9 | 14,3 | 1 | 21,2 | 18,8 | 40,0 | 4 |
| 2017 | 26,0 | 7,0 | 33,0 | 3 | 2,4 | 2,6 | 18,6 | 23,6 | 2 | 20,2 | 16,5 | 36,7 | 4 |
- I 1997 fikk Tverrpolitisk Folkevalgte 6,2 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
- I 2001 fikk Kystpartiet 10,9 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Steinar Bastesen).
I perioden 1993–1998 gjennomførte Nordland fylkeskommune prosjektet Skulpturlandskap Nordland. Vega-øyene står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Den 16. juni 2007 åpnet Petter Dass-museet på Alstahaug. Museumsbygningen er tegnet av Snøhetta Arkitekter AS.
Nordland fylkesting vedtok 4. desember 1963 hvordan fylkesvåpenet for Nordland skulle være. Nordlands våpen er fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 15. januar 1965, hvor beskrivelsen er slik: "På gull bunn en svart båt med mast og råseil". Båten er den tradisjonelle nordlandsbåten, men etter heraldikkens regler kan ikke "lokalt bestemte typer" brukes i den formelle beskrivelsen. Fylkesvåpenet ble tegnet av førstearkivar ved Riksarkivet, Hallvard Trætteberg.
Nordland fylkeskommune har samarbeidsavtale med regioner i flere land:
- Leningrad oblast, Russland, fra 1987 (inaktivt fra 2022)
- Marche-regionen, Italia, fra 2010
- Zhejiang-provinsen, Kina, fra 2010
- Veneto, Italia, fra 2015
- Nedre Schlesien, Polen, fra 2024
Nordland fylkeskommune deltar i det multilaterale Barentssamarbeidet, som omfatter 13 regioner i Norge, Sverige, Finland og Russland – Barentsregionen. Og i det nordiske samarbeidet på Nordkalotten.
Nordland fylkeskommune er medeier i Nord-Norges europakontor i Brussel, sammen med Troms og Finnmark fylkeskommuner. Kontoret skal fremme nordnorske interesser i en europeisk kontekst.
Type nummerering
- sørsamisk: Nordlaante; nordsamisk: Nordlánda
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
