Odelsrett
From Wikipedia, the free encyclopedia
Odelsrett er den rett som den nærmest ættede person til eieren av en gård har til å overta eiendomsretten til gården. Gården må ha en viss størrelse, og ha vært i familiens eie sammenhengende de siste 20 årene. Dersom den best odelsberettigede er barn av eieren, har han også åsetesrett, og han kan da overta eiendommen på dødsboskifte til åsetestakst. Dersom beste odelsberettigede ikke er barn av eieren, skal han overta den til odelstakst.
Eiendom som tilfredsstiller kravene blir kalt odlingsjord. Den som eier odlingsjord når odelshevdstiden går ut, blir kalt for odler. Eiendom som det hviler odel på, blir kalt for odelsjord.
Odelsretten er en særnorsk rett som ikke finnes tilsvarende i andre vestlige land. Danmark hadde en lignende rett som man startet avvikling av på slutten av 1600-tallet og endelig avskaffet i 1926. Elementer av odelsrett, integrert i arvelovgivningen, eksisterer fortsatt (per 2006) på Island og Færøyene og i Østerrike, Sveits og Tyskland. På Shetland og Orknøyene er det kjent som udal law.
Odelsretten er befestet i Grunnlovens § 117: «Odels- og åsetesretten må ikke oppheves.»[1]
Reglene om odelsrett finnes i «LOV 1974-06-28 nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten». Loven er endret på en rekke punkter i 2009. Enkelte av reglene er til dels innfløkte og gjenstand for tolkning.